Sverige vil øke forsvarsbudsjettet på grunn av Russland

Russlands oppførsel i Ukraina får den svenske regjeringen til å gå inn for en kraftig økning av landets forsvarsbudsjett fra og med 2015.

Det skriver lederne i Sveriges fire borgerlige regjeringspartier i en kronikk i avisen Dagens Nyheter onsdag.

Partilederne skriver at de siden 2009 har vært bekymret for utviklingen i Russland, og at russerne ved å okkupere deler av Ukrainas territorium har forsterket denne uroen.

Russlands handlinger den siste tiden bekrefter og overgår den frykten vi hadde den gangen, heter det i kronikken undertegnet av statsminister Fredrik Reinfeldt fra Moderaterna, visestatsminister Jan Björklund fra Folkpartiet, nærings- og regionsminister Annie Lööf fra Centerpartiet og sosialminister Göran Hägglund fra Kristeligdemokraterna.

De skriver at de ønsker å øke budsjettet med 5 milliarder kroner årlig frem til 2024. Pengene skal blant annet gå til to nye ubåter i Østersjøen, samtidig som tre av dagens ubåter skal moderniseres. I tillegg vil regjeringen øke antall jagerfly av typen Jas 39 E fra 60 til 70.

Les også: Russland trekker Georgia-parallell i Ukraina-krisen

– Situasjonen i Ukraina bekymrer

Tirsdag ble det norske Forsvarets årsrapport for 2013 lagt frem.

– Personalflukt og utslitt materiell vil sette Forsvaret på store prøver i tiden framover når det gjelder å opprettholde operativ tilgjengelighet, sa forsvarssjef og admiral Haakon Bruun-Hanssen da han la fram rapporten, ifølge NTB.

På spørsmål fra NRK Dagsrevyen om Norges forsvar er dimensjonert for å stå imot en større trussel fra Russland, svarte Bruun-Hanssen:

– Vårt forsvar er dimensjonert for å forsvare Norge sammen med NATO. Bekymringen vår er at NATO reduserer bevilgningene sine til forsvar i en rekke land. Færre styrker vil kunne komme hit dersom behovet er til stede, og da er det grunn til å stille spørsmål om Norge bør være i stand til å ta et større ansvar selv.

Videre om krisen i Ukraina, sa Bruun-Hanssen:

– Situasjonen i Ukraina bekymrer i den forstand at vi har tatt for gitt at det har vært stabile og rolige forhold i Europa siden den kalde krigen. Utfordringene blir ikke mindre av denne grunn. Det viser seg at vi ikke kan ta stabiliteten for gitt, og vi bør være forberedt på å anvende militærmakt dersom vi blir blir utfordret.

Les også: Lavrov går hardt ut mot Ukraina og Vesten

Norge har innstilt alt militært samarbeid med Russland

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) har i denne omgang ikke kommentert Forsvarets tilstand i forbindelse med situasjonen i Ukraina, men deler på generelt grunnlag Bruun-Hanssens analyse av årsrapporten for 2013.

– Vi har et Forsvar som leverer svært godt til internasjonale operasjoner og som er veldig gode på fredstidsoppgavene sine. Men så må vi stille spørsmålet om vi har god nok dybde og utholdenhet i strukturene til også å takle krig- og kriseoppgavene, sier Eriksen Søreide til NTB.

I mars opplyste forsvarsministeren i en pressemelding at Norge har besluttet å innstille alle planlagte bilaterale militære aktiviteter med Russland foreløpig til utgangen av mai 2014.

– Norge fordømmer Russlands annektering av Krim og bruken av væpnet makt i Ukraina. Dette er et klart brudd på folkeretten og er en uakseptabel handlemåte som må få konsekvenser. Norge har derfor informert russiske myndigheter om at vi innstiller alle planlagte militære samarbeidsaktiviteter mellom Norge og Russland, uttalte Eriksen Søreide i pressemeldingen.