Meny

Syria har ikke gjort rede for klorgass

Bildet er fra sykehuset Bab al-Hawa i nærheten av den tyrkiske grensen. Kvinnen på bildet er ifølge opposisjonelle syrere blitt rammet av et gassangrep mot byen Telminnes. Foto: Amer Alfaj / Reuters / NTB scanpix
Bildet er fra sykehuset Bab al-Hawa i nærheten av den tyrkiske grensen. Kvinnen på bildet er ifølge opposisjonelle syrere blitt rammet av et gassangrep mot byen Telminnes. Foto: Amer Alfaj / Reuters / NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Klorgass kan vise seg å være et stort smutthull i avtalen om destrueringen av Syrias kjemiske våpen. Gassen står ikke på listen over kjemiske stridsmidler som regimet rår over.

– Hvis regjeringen har klor, burde det vært gjort rede for, sier en talsmann for Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) til nyhetsbyrået Reuters.

At Syria ikke har oppgitt klorgass som kjemisk stridsmiddel, betyr at den kjemiske krigføringen vil kunne fortsette selv etter at FN og OPCW har avsluttet operasjonen som går ut på å destruere landets kjemiske våpenprogram.

Klor har svært mange sivile bruksområder, blant annet i treindustrien og som rensemiddel i drikke- og badevann, og det ble produsert i Syria før krigen. Men klorgass kan også brukes som et kjemisk våpen.

Les også: Syria holder presidentvalg i juni

Anklager mot Assad

De siste dagene er det kommet anklager fra flere hold om at Assad-regimet nylig har brukt klorgass mot opprørskontrollerte områder. Både USA og Frankrike har meldt at de har opplysninger som kan tyde på at så er tilfelle.

Den syriske opposisjonen anklager styrkene til president Bashar al-Assad for å ha brukt klorgass i et angrep mot landsbyen Kfar Zeita sentralt i Syria rundt 11. april. Siden har det kommet meldinger om en rekke lignende angrep, blant annet mot byen Al-Tamana i Idlib sist fredag. Så sent som mandag meldte aktivister om et angrep på byen Telminnes, nordøst for Kfar Zeita.

Ifølge opposisjonen har beholdere med klorgass blitt sluppet fra helikoptre i såkalte tønnebomber. Flere mennesker skal ha dødd av kvelning under angrepene.

Produsert i Kina?

Filmopptak som er lagt ut på YouTube, kan dessuten tyde på at den angivelige kloret er produsert i Kina. Opptakene viser en eksplosjonsødelagt beholder som er merket med det kjemiske symbolet for klor og navnet til Kinas største våpenprodusent, Norinco.

Kinesiske myndigheter sier at de tar rapportene svært alvorlig.

– Etter å ha sett denne rapporten, har vi viet saken stor oppmerksomhet og straks forsøkt å forstå situasjonen fra ulike departementer. Vi vil klargjøre saken så fort som mulig, sa Qin Gang, talsmann for Kinas utenriksdepartement, onsdag.

Vanskelig å bevise

Opptakene på nettet viser en rekke personer som har problemer med å puste og som ser ut til å bli kvalt. Eksperter sier at symptomene kan tyde på at det er brukt klorgass, men de kan ikke bekrefte at dette er årsaken.

Hvis det viser seg å være klorgass, vil det uansett være vanskelig å fastslå hvem som står bak.

– Vi er i ferd med å undersøke opplysninger om at regjeringen står bak, sa talsmann for Det hvite hus, Jay Carney, mandag.

Dagen før sa Frankrikes president François Hollande at opplysninger tyder på at så er tilfelle, men han understreket at han ikke har faste bevis.

Fristen går ut

Syria har lovet å gi fra seg eller å ødelegge hele sitt arsenal med kjemiske våpen innen denne uka er omme, og regimet har nå gitt fra seg drøyt 86 prosent av sine kjemiske stridsmidler, ifølge OPCW.

Ifølge Hamish de Bretton-Gordon i selskapet Secure Bio er det mye som tyder på at det er brukt klor i Syria.

– Bevisene er ganske uomtvistelige, sier han.

Den britiske eksperten understreker at klor befinner seg i en gråsone ettersom det har svært mange bruksområder. Dessuten regnes ikke klor på beholdere som kjemiske våpen før det blir brukt som våpen. Likevel er han skeptisk til at stoffet ikke er blitt tatt mer på alvor.

– Uansett har OPCW og andre rett og slett vært naive, sier han.

Under første verdenskrig var bruken av klorgass svært utbredt på slagmarken. Stoffet kan gi indre forbrenninger og kan føre til drukning ved at det setter i gang en reaksjon som gjør at lungene blir fylt med vann.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus