Meny

Ukraina: Påskefreden er over

Maskerte prorussiske aktivister kaster egg på meningsmotstandere i Donetsk øst i Ukraina. Nå sier regjeringen i Kiev at de vil slå ned på separatistene som har okkupert bygninger i flere byer øst i landet. Foto: Marko Djurica / Reuters / NTB scanpix.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ukrainas regjering har kunngjort at påskevåpenhvilen er over, og at det vil bli iverksatt tiltak for å fjerne militante grupper øst i Ukraina de nærmeste dagene.

Ukrainske myndigheter gjenopptar den «aktive fasen» av anti-terroroperasjonen for å slå ned prorussiske separatistiske gruppene, kunngjorde en ukrainsk statssekretær onsdag.

– Om kort tid vil det bli iverksatt passende tiltak, og dere vil se resultater, sa Vitalij Jarema, statssekretær ved Statsministerens kontor.

Les også: Ukrainas president vil slå ned på «terrorister» i øst

Han understreker også at Ukraina regner med mer konkret amerikansk hjelp.

– Vi har oppnådd støtte fra USA, som ikke vil la oss stå alene med en aggressiv part. Vi håper at hjelpen vil ha mer substans hvis Russland viser seg aggressivt, sier Jarema.

Utviklingen i Ukraina

* 21. november i fjor ble det klart at den pro-russiske presidenten Viktor Janukovitsj ikke ville undertegne en bred samarbeidsavtale med EU.

* Beslutningen utløste store demonstrasjoner. Snart ble opposisjonens viktigste krav at presidenten måtte gå av.

* 21. februar i år ble Janukovitsj og opposisjonsledere enige om en avtale som innebar nyvalg og innskrenket presidentmakt. Avtalen, som var støttet av EU og Russland, kom etter harde kamper i Kiev som trolig kostet nesten 100 mennesker livet.

* Avtalen ble avvist av demonstrantene, som 22. februar tok kontroll i Kiev. Janukovitsj ble avsatt av nasjonalforsamlingen etter å ha flyktet fra hovedstaden.

* De nye, pro-vestlige makthaverne er blitt møtt med mistro i de russisk-orienterte områdene sør og øst i Ukraina.

* Væpnede, prorussiske menn tok 27. februar kontroll over lokalene til regionforsamlingen i den autonome republikken Krim, som vedtok å utnevne en ny regjering og holde folkeavstemning om regionens framtid.

* Styrkene, som Russland sa var «lokal milits» og ikke russiske soldater, tok 1.-2. mars kontroll over Krim-halvøya uten å møte militær motstand. De siste ukrainske styrkene på Krim overga seg 24. mars.

* 16. mars ble det holdt en folkeavstemning på Krim som ga stort flertall for at halvøya skulle bli en del av Russland. Vestlige land har ikke anerkjent folkeavstemningen.

* 21. mars vedtok den russiske nasjonalforsamlingen å innlemme Krim i Russland.

* EU og USA har innført sanksjoner mot en rekke sentrale russere og Krim-borgere.

* EU har lovet økonomisk støtte til Ukraina på 90 milliarder kroner i form av lån og bistand for å stabilisere landet økonomisk og politisk.

* Øst i Ukraina har prorussiske separatister okkupert offentlige bygninger i en rekke byer. Opprørerne erklærte 7. april Donetsk-regionen som en selvstendig republikk.

* Ukrainas midlertidige regjering, Russland, EU og USA ble 17. april enige om en avtale om at alle ulovlige militære grupperinger i landet skal avvæpnes. De prorussiske separatistene har nektet å godta avtalen.

* Russland beskylder ukrainske myndigheter for å ha brutt avtalen etter at tre separatister skal være drept i en skyteepisode nær opprørshovedstaden Slavjansk 20. april. Separatister ber Russland sende fredsbevarende styrker.
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus