Små stikk – store trusler:

– Klimaendringene gir bedre levekår for insekter og dyr som bærer på sykdommer

FOREBYGGING: Mange vektorbårne sykdommer smitter via mygg, og det er bare et tidsspørsmål før for eksempel asiatisk tigermygg, som kan overføre febersykdommer, dukker opp i Norge. Du kan beskytte deg ved å bruke myggnett og insektspray. (FOTO: Mikael Andersson / NTB scanpix)

Febersmitte via asiatisk tigermygg. Rabies via flaggermus. Med klimaendringene kommer smittsomme sykdommer til nye områder.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Biologisk vektor
* Ordet vektor kommer av det latinske «vector», som betyr bærer.

* En biologisk vektor er en fysisk organisme, for eksempel et insekt, som forårsaker spredning av såkalte patogener – sykdomsfremkallende mikroorganismer.

* En biologisk vektor vil ikke nødvendigvis bli infisert av smitten selv.

* Også mennesker kan være biologiske vektorer. Man kan for eksempel bære viruset som fremskaffer munn- og klovsyke uten å bli infisert selv.

Kilder: SNL, WHO

Fakta om vektorbåren smitte

* 17 prosent av alle verdens infeksjonssykdommer er vektorbårne sykdommer.

* Vektorbårne sykdommer forårsaker over 1 million dødsfall årlig.

* Mer enn 2,5 milliarder mennesker, i over hundre land, risikerer for eksempel å få denguefeber.

* Malaria forårsaker globalt mer enn 600.000 dødsfall årlig, og de fleste rammer barn under fem år.

Kilde: WHO

Verdens helseorganisasjon (WHO)

* Grunnlagt 7. april 1948.

* FNs særorganisasjon for helse.

* Hovedkontoret ligger i Genève i Sveits.

* WHO har i dag 194 medlemsland inndelt i 6 regioner.

* Europaregionen har 53 medlemsland.

* Regionkontoret for WHO Europa ligger i København.

* Verdens helseforsamling (øverste styrende organ) møtes i Genève en gang per år.

* Norge satt i WHOs styre i perioden 2010-2013.

* 7. april er verdens helsedag, og i år vil fokuset være på vektorbåren smitte.

Kilde: FHI


Levevilkårene for insekter og andre dyr som bærer på smittsomme sykdommer, er i ferd med å bli bedre mange steder i verden. Denne typen smitte er temaet for Verdens helsedag 7. april.

– Den globale gjennomsnittstemperaturen har allerede økt, og vi regner med at den vil stige ytterligere de neste femti til hundre årene, kommenterer Kristin Aunan, forsker hos CICERO – Senter for klimaforskning.

I Norge gir dette seg utslag i mildere og fuktigere klima. Det er det særlig vintrene som blir varmere, og somrene som blir våtere.

– Klimaendringene gjør at insekter som mygg og flått får økt utbredelse og lengre sesong. Samtidig blir det overlevelsesmuligheter for hittil fremmede arter, forteller Aunan.

Insekter og andre dyr kan føre med seg både flere og nye mikroorganismer eller virus som gjør mennesker syke. Dette kalles vektorbåren smitte.

Fikk du med deg denne? Se hva sykepleieren fant i pasientens øre

Flått og flue

Med vektorbåren smitte menes altså indirekte overført smitte, eller sykdomssmitte som overføres via en bærer (en biologisk vektor) som ikke nødvendigvis er syk selv.

– En vektor kan for eksempel være en mygg som fører med seg malariasmitte, en flue som bærer en parasittsykdom, eller en flaggermus som overfører rabies, forklarer Preben Ottesen, direktør ved avdeling Skadedyrkontroll hos Folkehelseinstituttet.

Her til lands er vi best kjent med flåtten som vektor. Flått kan for eksempel bære og overføre sykdommen borreliose, som skyldes en bakterie, og skogflåttencefalitt, en type hjernebetennelse som skyldes et virus.

– I Norge ser vi allerede at flått finnes flere steder i landet enn tidligere, og mot slutten av århundret vil det antakelig forekomme flått i mesteparten av landet unntatt i fjellet, sier Ottesen.

Som følge av klimaendringene vil vi også få nye sykdomsbærere å hanskes med.

– I Italia og Frankrike finnes allerede asiatisk tigermygg, som kan smitte mennesker med febersykdommer som dengue. Sandfluer som bærer parasittsykdommen leishmaniasis, finnes også i disse landene. Og rabiesbærende flaggermus forekommer så langt nord som i Danmark, opplyser Ottesen.

– Flere av disse smittebærerne er på vei videre nordover, og den nyinnvandrede asiatiske tigermyggen vil selv med dagens klima bli vanlig i vestlige deler av Europa. Norge er i dag for kaldt for denne myggen, men vi vil nok se den her også på et tidspunkt, sier han.

Les også: – Flåttbitt kan gi kjøttallergi

Behandling og forebygging

Verdens helseorganisasjon (WHO) har bestemt at Verdens helsedag, den 7. april, skal sette fokus på vektorbårne sykdommer i år. Ifølge organisasjonen er nemlig 17 prosent av alle verdens infeksjonssykdommer vektorbårne, og disse forårsaker over en million dødsfall årlig på verdensbasis. Og med klimaendringene vil antallet mennesker i risikosonene øke.

– Det finnes dessverre ikke så mange effektive medisiner mot mange av disse sykdommene, men man kan vaksinere seg mot flere av dem. Antibiotika fungerer for eksempel mot bakteriesykdommer som borreliose, men mot virus har vi stort sett bare lindrende preparater, forteller Preben Ottesen.

Flere vektorbårne sykdommer kan man imidlertid forebygge ved å beskytte seg mot de aktuelle smittebærerne.

– Bruk myggnett og insektspray for å hindre myggstikk og fluebitt, og dekk til kroppen om du for eksempel går tur i flått-terreng, oppfordrer Ottesen.

– Dette er den enkleste måten å hindre smitte på.

Les også: – Denne kan forhindre myggstikk

Vektorbårne sykdommer

* Dengue, eller denguefeber: Virussykdom som blant annet gir høy feber, sterke smerter og kraftig hodepine. Kan føre til alvorlige og dødelige komplikasjoner. Vektoren er mygg.

* Chagas sykdom: Parasittsykdom som medfører infeksjon i nervesystemet, fordøyelsen og muskelceller i hjertet. Dødeligheten er på cirka 10 prosent. Blodsugende teger er vektor.

* Chikungunya: Virussykdom som gir feber, hodepine, ledd- og muskelsmerter. Gravide eller personer med nedsatt immunforsvar eller kroniske sykdommer kan få lunge- og hjertesvikt og infeksjon i sentralnervesystemet. Vektor er vanligvis asiatisk tigermygg.

* Krim-Kongofeber: Flåttbåren virussykdom som gir feber, muskelsmerter, hodepine/svimmelhet, magesmerter, psykiske reaksjoner og blødninger under huden og fra kroppens ulike åpninger. Dødeligheten er på 20-30 prosent.

* Afrikansk sovesyke: Alvorlig betennelse i hjernen og hjernehinnene. Sykdommen utvikles langsomt, og uten korrekt behandling er den ofte dødelig. Smitter via tsetsefluer.

* Leishmaniasis: Systemisk sykdom med feber, forstørret milt og lever, glandelsvulst, avmagring, diaré, anemi og sårdannelser i huden. Smitter via sandfluer.

* Lymes sykdom/Borreliose: Infeksjonssykdom som gir hudforandringer, leddplager og nevrologiske manifestasjoner. Sykdommen overføres ved flåttbitt.

* Malaria: Infeksjonssykdom med vedvarende feber, som kan følges av oppkast, slapphet, hodepine og tretthet. Vektoren er mygg.

* Gul feber: Sykdommen overføres ved myggstikk og forårsaker alvorlig leverbetennelse, med gulsott og mulige indre blødninger. Sykdommen har høy dødelighet.

Andre helsekonsekvenser av klimaendringene

Effekten av et endret klima er størst i tropiske og subtropiske land, samt i fattige land. I tillegg til vektorbårne sykdommer kan klimaendringene føre til:

* Generelle helseproblemer knyttet til varme og kulde.

* Økt dødelighet som følge av ekstreme temperaturer, hetebølger o.l.

* Flere ulykker ved ekstreme værforhold som sterk vind, flom, ras, tørke.

* Økt sykdomsforekomst og dødelighet som følge av mat- og vannbårne sykdommer, som salmonella, giardia og kolera. Oppblomstring av giftige alger.

* Økt forekomst av astma og allergier. Pollensesongen endres og nye planter kommer til.

Kilde: FHI

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus