Fra myk mann til forsvarstopp

«Usannsynlig» og «overraskende» var reaksjonene, da de første ryktene om Stoltenberg som NATOs mulige neste generalsekretær først begynte å svirre for en drøy uke siden.

Det at Stoltenberg først og fremst har markert seg på den internasjonale arenaen med «myke» saker som å redde regnskogen og vaksinere barn, og at han aldri har vist stor interesse for forsvars- og sikkerhetspolitikk, ble fremhevet som klare argumenter mot ham.

Sine myke sider har Stoltenberg for øvrig visst å fronte siden han satt som AUF-leder og leder av Mannsrolleutvalget på slutten av 1980-tallet. Det ble den gang oppfattet som noe av en sensasjon da han og kona Ingrid Schulerud valgte å dele foreldrepermisjonen likt og han var tre måneder hjemme sammen med sønnen Aksel.

Bakgrunn: Stoltenbergs NATO-bekreftelse ventet fredag

Statsmannskunst

Mange var imidlertid raskt ute og viste til Stoltenbergs åpenbare kvalifikasjoner for den internasjonale toppjobben. Den politiske CV-en er mektig. Etter tolv år som partileder og nesten ti år som statsminister har han gjort absolutt alt som er mulig i norsk politikk.

En bred internasjonal deltakelse, et omfattende internasjonalt nettverk og etter sigende svært god kjemi med viktige lands ledere som USAs president Barack Obama og Tysklands statsminister Angela Merkel, er trukket fram. Det samme er den historiske avtalen Stoltenbergs regjering oppnådde med Russland om delelinjen i Barentshavet i 2011.

Stoltenbergs lederegenskaper etter terrorangrepene 22. juli, som er blitt omtalt som særdeles god statsmannskunst, er også lagt merke til internasjonalt. Han fikk anerkjennelse for å ha samlet folket i sorgen og for å ha klart å vise både styrke og medfølelse.

Ingen hauk

Hans uttalelse i sin første TV-tale sent på kvelden 22. juli 2011 om at «svaret på vold er enda mer demokrati, enda mer åpenhet, men aldri naivitet» er blitt et nær ikonisk sitat. Og er blitt stående som et symbol på en statsminister og et samfunn som valgte å svare annerledes på et terrorangrep enn det andre ledere tidligere har gjort.

Ifølge Aftenpostens kommentator Harald Stanghelle vil NATO i Stoltenberg ikke få en hauk, men en generalsekretær som forstår sin egen tids dilemmaer.

Norske politikere uansett partifarge har brukt de siste dagene til kraftig framsnakking av Stoltenberg. Mest entusiastisk fra Venstres Abid Radja, som kaller Jens Stoltenberg det beste Norge har, og dermed noe vi burde gi bort til verdenssamfunnet hvor han trengs mer.

Født inn i partiet

Jens Stoltenberg ble født inn i politikken. Hans far, Thorvald Stoltenberg, var både utenriksminister og forsvarsminister, og sønnen har måtte tåle å bli omtalt som å tilhøre en av «dynasti-familiene» i partiet.

Han er utdannet samfunnsøkonom, men yrkeslivet som konsulent i Statistisk sentralbyrå varte bare et par år før politikken tok over.

Da Stoltenberg tiltrådte i 2000 ble han Norges yngste statsminister noensinne med sine 41 år, men han hadde allerede en omfattende politisk karriere bak seg, inkludert statsrådpostene som nærings- og energiminister (1993-1996) og finansminister (1993-1996).

Etter stortingsvalget i 2005 ble Stoltenberg den første statsminister fra Arbeiderpartiet som inngikk et samarbeid med andre partier i regjering, om man ser bort fra Einar Gerhardsens kortvarige samlingsregjering etter freden i 1945.

Den rødgrønne regjeringen med AP, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fikk tillit av velgerne i to perioder fram til 2013.

Stoltenberg er gift med Ingrid Schulerud og har to barn.