Ukjent dvergplanet i solsystemets utkant

Sola fotografert over Sri Lankas hovedstad Colombo ved Indiahavet. Astronomer mener å ha oppdaget en dvergplanet som er det mest fjerntliggende medlem av vårt solsystem man så langt kjenner til. Planeten ligger 80 ganger lenger fra sola enn vår jord gjør. Foto: Dinuka Liyanawatte / Reuters / NTB scanpix.
Sola fotografert over Sri Lankas hovedstad Colombo ved Indiahavet. Astronomer mener å ha oppdaget en dvergplanet som er det mest fjerntliggende medlem av vårt solsystem man så langt kjenner til. Planeten ligger 80 ganger lenger fra sola enn vår jord gjør. Foto: Dinuka Liyanawatte / Reuters / NTB scanpix.

Amerikanske astronomer mener å ha oppdaget en dvergplanet som er det mest fjerntliggende medlem av vårt solsystem man så langt kjenner til. Dvergplaneten ligger 80 ganger lenger fra sola enn vår jord gjør.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

2012 VP113, som himmellegemet kalles, kommer aldri nærmere sola enn rundt 12 milliarder kilometer. Den har en diameter på rundt 450 kilometer, skriver Scott Sheppard og Chadwick Trujillo i det britiske vitenskapstidsskriftet Nature.

De to har beregnet at VP113 går i bane rundt 600 millioner kilometer lenger ut i verdensrommet enn den hittil mest fjerntliggende kjente dvergplaneten, Sedna.

Sedna ble oppdaget i 2003 og har en bane som bringer den opp til 130 milliarder kilometer fra sola.

Les også: Jakten på en ny jordklode

Større planet?

Ifølge Sheppard og Trujillo tyder oppdagelsen på at det fins en større, ukjent planet i utkantene av solsystemet. De mener at det i denne regionen av universet – den såkalte Oorts sky – kan finnes opp til 900 himmellegemer med en diameter på over 1.000 kilometer.

– Enkelte av legemene i den indre delen av Oorts sky kan endog konkurrere med Mars eller jorda i størrelse. Vi bør fortsette letingen etter dem, fordi de kan bidra til å forklare hvordan vårt solsystem oppsto og utviklet seg, mener de to forskerne.

Solsystemet inndeles vanligvis i de indre «steinplanetene», Merkur, Venus, Jorda og Mars, og de ytre «gasskjempene», Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Fram til 2006 ble Pluto, utenfor Neptun, også regnet som en fullverdig planet – men den ble da degradert til dvergplanet.

Les også: Skal finne den neste millionen exoplaneter

Med ringer

Samtidig som Scott Sheppard og Chadwick Trujillo legger fram sine funn, forteller andre forskere om de første observasjonene av et lite himmellegeme med et system av ringer lik dem som omkranser planeten Saturn. Også denne nyheten er offentliggjort i Nature.

Asteroiden Chariklo, som har en diameter på bare 250 kilometer, skal ifølge fagfolk ledet av Felipe Braga-Ribas ved Brasils nasjonale observatorium ha to tydelige ringer. Chariklo går i bane mellom Saturn og Uranus.

Les også: Voyager har forlatt solsystemet

Saturns ringer er de mest kjente, men også Jupiter, Uranus og Neptun er omgitt av slike fenomener. Slike planetariske ringer består av støv og andre små partikler som kan være levninger etter måner som av en eller annen grunn har gått i oppløsning.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus