NATO-landene samles til utenriksministermøte neste uke, og om alt går Jens Stoltenbergs vei, kan han da bli utpekt til ny alliansesjef. Foto: NTB scanpix.
Få hindre gjenstår for Stoltenberg i NATO
Klarsignal fra et knippe større land er alt som i realiteten gjenstår før Jens Stoltenberg kan utpekes som NATOs nye generalsekretær.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Onsdag flagget Storbritannias statsminister David Cameron sin støtte til Stoltenberg i Parlamentet i London.
– Jeg mener Jens Stoltenberg vil være en utmerket kandidat. Jeg har jobbet tett med ham og mener det vil være svært bra å ha en slik kandidat som har hatt et høyt verv i hjemlandet, sa Cameron ifølge nyhetsbyrået Reuters.
De 28 NATO-landenes ambassadører kan ta avgjørelsen allerede fredag. Alternativt kommer den offisielle støtten til Stoltenberg fra utenriksministrene som møtes neste uke.
Les også: – Jens Stoltenberg er eneste kandidat
X-faktor
Ryktebørsen summer i Brussel, men det er få ved NATO- hovedkvarteret som tviler på utfallet.
– 99 prosent sikkert, spår én kilde.
Likevel tør ingen si sikkert når prosessen er sluttført. Det er alltid en X-faktor i NATOs valgprosesser, anføres det.
Enkelte peker på at ett av landene kan protestere i siste øyeblikk og kreve gjenytelser for å stille seg bak Stoltenberg: «– Det skal bare en greker til, eller en latvier eller en tyrker» for at prosessen trekker ut.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenPå den annen side tror ikke en kilde som NTB har snakket med ved NATO-hovedkvarteret, at det vil komme krav om motytelser fra et av de mindre medlemslandene.
– Det skal mye til for at et lite land blokkerer dette. Du kommer ikke til å se at Luxembourg eller Slovakia protesterer, sier kilden.
Les også: Stoltenberg taus om NATO – refset Russland
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenAdvarer Norge
Stoltenberg skal ha støtte fra tungvekterne USA, Tyskland og Frankrike i tillegg til Storbritannia. Ifølge diplomater stammet initiativet om Stoltenberg som ny leder fra Tyskland, med rask tilslutning fra USA.
Men noen store land har holdt kortene tett til brystet. Ifølge NATO-kilder som NRK har snakket med, kan det klare favorittstempelet åpne for krav om motytelser og derved forsinke prosessen. At den norske regjeringen og Stoltenberg selv har sagt at det er på sin plass med en rask avklaring, kan virke mobiliserende og motiverende på NATO-land som har lite å tjene på utnevnelsen.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jo mer prestisje det ligger i å få en rask avklaring, jo mer kan de be om i bytte for sin stemme, fastslår NRK på bakgrunn av kildesamtalene.
Les også: Ap forbereder seg på tiden etter Jens
Noe lignende skjedde ved forrige korsvei, da Tyrkia trenerte valgprosessen som til slutt førte danske Anders Fogh Rasmussen til topps i NATO.
Ikke hastverk
Ifølge Dagens Næringsliv fikk ikke statsminister Erna Solberg (H) grønt lys fra president Abdullah Gül da hun møtte ham i Haag denne uka.
Polen har sagt at landet ikke har noe hastverk, og heller ikke Italia har kunngjort side selv om den italienske kandidaten Franco Frattini ifølge DN nå er ute av dansen. Det fins ikke andre kandidater enn Stoltenberg, skriver avisen.
NATO-kilder NTB har snakket med, nevner at franskmennene mener prosessen har gått vel fort, selv om de skal ha gitt Stoltenberg sin støtte. Angivelig ønsket Frankrike opprinnelig en kandidat fra et EU-land.
Som alltid skal franskmennene også være opptatt av franskkunnskaper, så Stoltenberg må kanskje melde sin interesse for kursing fremover.
