Jusprofessor om Kripos-sjefs styreverv:– Rolleblanding svekker politiets tillit
Politidirektoratet nekter å svare på spørsmål om Kripos-sjef Målfrid Høiviks roller. Advokat Jon Wessel-Aas kaller oppførselen beklagelig. Jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen går enda lenger.
Målfrid Høiviks styreverv i advokatfirma svekker politiets tillit, mener jusprofessor. Mens ekspert på ytringsfrihet mener politiledelsen bør klargjøre hva de mener med regelverket.
I går avslørte ABC Nyheter at nåværende Kripos-direktør Målfrid Høivik i 2011 gikk inn i styret i sin ektemann Knut Smedsruds advokatfirma, som hadde sjef i den kriminelle MC-banden Hells Angels som klient.
Høivik informerte aldri sine overordnede om styrevervet – noe hun ifølge politimesteren i Vestfold burde har gjort.
Fordi Høivik aldri fortalte noe om styrevervet, kunne politiledelsen heller ikke vurdere hvorvidt hun ville ha fått tillatelse til å ha det.
Men ingen av de gjeldende politimestrene, Høiviks nåværende arbeidsgiver Kripos eller de som har laget det 17 siders meget detaljerte regelverket, Politidirektoratet, har ønsket å utdype om Målfrid Høivik ville fått lov – gjentatte spørsmål fra ABC Nyheter til tross.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenBakgrunn: Kripos-sjef tiet om styreverv i HA-advokats firma
– Svekker tilliten til politiet
Professor Hans Fredrik Marthinussen ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen er derimot krystallklar:
– Det er en rolleblanding som ikke bør forekomme at politifolk sitter i styrer som tar forsvareroppdrag. Hadde man spurt, ville man fått beskjed om det ikke er greit, og fått nei, sier Marthinussen til ABC Nyheter.
Jusprofessoren velger å tro at det ikke ligger en bevisst handling bak ikke å innhente tillatelse. Men han understreker:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Politiet er avhengig av å ha en høy grad av tillit. Dette bidrar til å svekke den, sier professor Hans Fredrik Marthinussen.
Les også: Hells Angels-advokat ble sjef for kampen mot organisert kriminalitet
Advokatmannen er blitt politisjef
Målfrid Høivik var lensmann i Øvre Eiker i Buskerud da hun gikk inn i styret i advokatfirmaet Smedsrud Stoltz AS. I kommunen har Hells Angels Drammen sitt hovedkvarter.
Artikkelen fortsetter under annonsenHennes ektemann fikk kort tid etter to tunge tiltaler mot sin klient fra Hells Angels (HA) å håndtere. I den siste forsvarte han vinteren og våren 2013 HA-leder Ove Jørgensen Høyland mot narkotikasmugling og mafiaanklager.
Kort tid etterpå ble Knut Smedsrud en del av Norges mektigste politikvartett som direktør i Politidirektoratet. Han er blant annet politi-Norges øverste sjef i kampen mot organisert kriminalitet – som politiet hevder Hells Angels bedriver i stor skala.
ABC Nyheter har bedt Politidirektoratet om en vurdering av bierverv, siden de står bak retningslinjene og instruerer politimestrene. Det har de avvist. Heller ikke i dag har de hatt anledning til å kommentere saken.
Les også: Norske polititopper tjener mer enn regjeringen
Advokat om tausheten: – Beklagelig
Advokat og ekspert på ytringsfrihet, Jon Wessel-Aas i Bing Hodneland advokatselskaper, sier det er beklagelig:
Artikkelen fortsetter under annonsen– At en arbeidsgiver i en konkret sak er forsiktig med å uttale seg generelt, skjønner man. Men at man skal unnlate å uttale seg på generelt grunnlag om forståelse av reglene når journalister spør Politidirektoratet, den offentlige myndigheten som har utarbeidet regelverket, er beklagelig, sier Jon Wessel-Aas, som var advokat i NRK før han ble partner i Bing Hodneland.
Artikkelen fortsetter under annonsenWessel-Aas understreker at Politidirektoratet er en del av forvaltningen. De er dermed ingen uavhengig forskningsinstitusjon.
– Men det er direktoratet som har laget dette regelverket. Der har de vel en tanke om hvordan det skal tolkes generelt, sier Wessel-Aas.
Advokaten reagerte tirsdag på sosiale medier først og fremst over at tilsynelatende ingen ved Politihøgskolen (PHS) vil uttale seg om regelverket. ABC Nyheter har uten hell forsøkt å få forskere der til å gi en vurdering.
Artikkelen fortsetter under annonsenEn forsker sa rett ut at årsaken er at det kunne være «karrierebremsende».
«Hva slags signal sender dette ut fra PHS, hvis det er korrekt gjengitt? Kan en uavhengig, offentlig finansiert forskningsinstitusjon tillate seg å ikke ville bidra til å opplyse offentligheten om innholdet i regler for den samfunnssektoren som utgjør kjernen i institusjonens forskningsområde», spurte advokaten, som har gitt ut bøker om jus og sosiale medier.
Les også: Politibyråkrater leier bygg i markedets øvre sjikt
Tror de har kompetansen
– Politihøgskolen er en offentlig finansiert forskningsinstitusjon som man kunne forvente hadde noe å bidra med. Uten å måtte si noe om den konkrete saken, så vil man tro at PHS besatt kompetanse om den generelle forståelsen av regelverket, sier Wesssel-Aas, og legger til:
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jeg reagerte på at kommunikasjonsavdelingen ikke engang ville henvise dere til hvem som kunne være relevante forskere å snakke med. Når de ikke vil gjøre det, synes jeg det er merkelig og beklagelig.
Artikkelen fortsetter under annonsenWessel Aas oppsummerer det hele slik:
– Det er uheldig at en forskningsinstitusjon som vi antar besitter kompetanse til å opplyse om innholdet i reglene på generelt grunnlag tydeligvis ikke ser det som sin oppgave. Og: Det er skremmende hvis den forskerens holdning eller oppfatning er representativt for hvordan forskerne der tenker. Da er det et eller annet galt et eller annet sted i systemet, sier han.
Seniorrådgiver Runar Kvernen i Kommunikasjonsavdelingen skriver i en epost til ABC Nyheter:
– Våre forskere og fagpersoner står fritt til selv å vurdere om de vil/kan uttale seg offentlig om ulike tema innenfor sine områder. Hvis de ikke ønsker det i dette tilfellet - nå eller senere - så er det opp til dem. PHS ledelse ønsker ikke å kommentere denne saken, den er på ulike måter et forhold mellom de omtalte og deres arbeidsgivere.