Forskere ber om skarpere lut mot Egypt

Feltmarskalk Abdel Fattah al-Sisi blir framstilt som en helt av de militærstøttede myndighetene i Egypt. Snart kan han være landets nye president samtidig som Det muslimske brorskap, den eneste reelle opposisjonsbevegelsen i landet, blir stadig mer marginalisert. Foto: Amr Abdallah Dalsh / Reuters / NTB scanpix.
Feltmarskalk Abdel Fattah al-Sisi blir framstilt som en helt av de militærstøttede myndighetene i Egypt. Snart kan han være landets nye president samtidig som Det muslimske brorskap, den eneste reelle opposisjonsbevegelsen i landet, blir stadig mer marginalisert. Foto: Amr Abdallah Dalsh / Reuters / NTB scanpix.

Dødsdommen mot over 500 medlemmer av Det muslimske brorskap får det til å gå kaldt nedover ryggen på forskere og menneskerettsforkjempere. På tide verden reagerer kraftig på det som foregår i Egypt, mener de.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Denne dommen er hårreisende. Nå bør det internasjonale samfunnet kjenne sin besøkelsestid. De bør reagere sterkt og høylytt. Hvis ikke USA og europeiske land reagerer kraftig på dette, vil menneskerettighetsregimet i vestlige land få seriøse legitimitetsproblemer, sier Cecilie Hellestveit, seniorrådgiver ved International Law and Policy Institute (ILPI).

Hun mener verdenssamfunnet har reagert vagt på det som har foregått i Egypt siden den folkevalgte presidenten Mohamed Mursi, som tilhører Brorskapet, ble avsatt i et kupp i sommer.

– Siden den gang har de nye militærstøttede myndighetene brukt rettsvesenet som et instrument til å befeste makten, sier Hellestveit, som understreker at rettvesenet i Egypt verken nå eller tidligere har fungert som en nøytral instans.

– Denne dommen er et tydelig eksempel på det, sier Hellestveit til NTB.

Les også: Familemedlemmer raser etter at 529 ble dømt til døden i Egypt

– Tamt fra UD

Også seniorforsker Jacob Høigilt ved PRIO etterlyser skarpere internasjonale reaksjoner på utviklingen i Egypt, ikke minst fra Norge.

– Fram til nå har UD kun sluppet to pressemeldinger om Egypt etter at Børge Brende (H) overtok som utenriksminister, og de har vært tamme. Det er rart, når man har reagert så sterkt på det som har skjedd i Ukraina, at det samtidig nesten er en overdreven taushet når det gjelder det som har skjedd under militærregimet i Egypt, sier Høigilt til NTB.

– Uten prinsipper

I en kronikk retter han og Fafo-forsker Kristian Takvam Kindt skarp kritikk mot regjeringen for å føre en apatisk og prinsippløs utenrikspolitikk.

«Dagens politikk er prinsipiell uholdbar og innebærer at vi stilltiende aksepterer gjeninnføringen av det autoritære regimet som den arabiske våren ønsket å kvitte seg med», skriver de to i kronikken, som ble publisert på NRK.no mandag.

Tirsdag sendte UD ut en pressemelding der Brende tar skarp avstand fra dødsdommene.

– Det er uakseptabelt at over 500 mennesker er dømt til døden i en summarisk rettssak. Dommen er sjokkerende, og rettssaken gir grunn til bekymring for grunnleggende standarder i det egyptiske rettssystemet, heter det i uttalelsen.

Les også: 529 dømt til døden i samme sak i Egypt

700 for retten

Tirsdag var det klart for et nytt rettsoppgjør mot nærmere 700 tilhengere og medlemmer av Brorskapet, blant dem bevegelsens leder Mohamed Badie. En advokat opplyste at dommen først vil bli kunngjort 28. april.

Da rettssaken startet, ble demonstranter både ved Minya-universitetet sør for Kairo og i Alexandria møtt med tåregass fra sikkerhetsstyrker. En islamistisk allianse som omfatter Brorskapet, har manet egyptere til å delta i landsomfattende protester mot rettsoppgjøret onsdag.

De som for tre år siden ble hyllet som helter under folkeopprøret mot den autoritære lederen Hosni Mubarak, blir nå regnet som terrorister.

Terrorstempel

– Ved å sette terrorstempelet på Brorskapet, er bevegelsen plassert i nærmest samme kategori som al-Qaida. Det er en veldig farlig utvikling, sier Hellestveit.

Hun understreker at det som nå skjer, også handler om hva som har skjedd med lovgivningen i kjølvannet av terrorangrepet i USA for snart 13 år siden.

– Etter at antiterrorlover er styrket i hele verden etter 11. september-angrepet i 2001, har rettsvesenet de fleste steder fått veldig vide fullmakter, delvis etter påtrykk fra USA. Vi ser konsekvensene i praksis når disse standardene blir benyttet i land som ikke er rettsstater, og hvor den politiske kampen har høy temperatur. Da er anti-terrorregimet et livsfarlig instrument, sier Cecilie Hellestveit.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus