Brende kraftig i rette med Russlands brudd på folkeretten

KLAR TALE: Utenriksminister Børge Brende (H) er soleklar på at Russlands annektering av Krim er et alvorlig brudd på folkeretten. (Arkivfoto: NTB scanpix)
KLAR TALE: Utenriksminister Børge Brende (H) er soleklar på at Russlands annektering av Krim er et alvorlig brudd på folkeretten. (Arkivfoto: NTB scanpix)

Utenriksminister Børge Brende (H) slår fast at Russlands annektering av Krim er et alvorlig brudd på folkeretten, men Norge vil likevel fortsette samarbeidet med nabolandet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I sin utenrikspolitiske redegjørelse i Stortinget tirsdag gjentok Brende at Norge har sluttet opp om EUs tiltak og følger opp vedtakene i NATO. Likevel vil Norge fortsatt samarbeide med Russland på en rekke områder, både når det gjelder fiskeriforvaltning, grenser, miljøspørsmål og atomsikkerhet.

Brende er ikke enig i at Norges synspunkt dermed blir utydelig:

– Jeg synes EUs sanksjoner, som Norge har sluttet seg til, og som det er bred enighet om også i Stortinget, er en riktig reaksjon, sier han til NTB etter redegjørelsen.

Han understreker at dette ikke er en sak for det bilaterale forholdet mellom de to landene.

– Vår grense til Russland har vært fredelig, siden vi ble NATO-medlem i 1949, og det skal den fortsette å være. Vi skal fortsatt kunne samarbeide med Russland, sier Brende.

– Tilhører en annen tid

– I hjertet av Europa er vi i dag konfrontert med alvorlige brudd på folkerettens grunnprinsipper og en maktpolitikk som tilhører en annen tid. La meg være helt klar på hva vi nå er vitne til: For første gang siden andre verdenskrig har en europeisk stat med makt annektert en del av et naboland. Vi er i en ny fase i Russlands forhold til omverdenen, fastslo Brende i redegjørelsen.

Les også: Børge Brende fikk Stortinget med på konflikt med Russland

Han understreket at både Norge og våre samarbeidspartnere i NATO og EU har fordømt Russlands fremgangsmåte ved innlemmelsen av Krim og byen Sevastopol i Den russiske føderasjon.

– Folkerettslig har ingen stat rett til å intervenere overfor andre stater med væpnet makt, gjennom tvang og annen utilbørlig innblanding, enten de gjør det selv eller gjennom støtte til lokale aktører, sa Brende.

Han understreket samtidig at det ikke finnes uavhengige rapporter som bekrefter overgrep mot russiske minoriteter på Krim eller i det østlige Ukraina.

Omstridte nasjonalister

Før tirsdagens redegjørelse etterlyste SVs utenrikspolitiske talsperson Bård Vegar Solhjell et mer nyansert syn på de nye makthaverne i Kiev. Et av regjeringspartiene, det nasjonalistiske Svoboda, er svært omstridt.

Utenriksministeren påpekte i redegjørelsen at han tok opp situasjonen til minoritetene i Ukraina da han møtte Ukrainas fungerende president Oleksandr Turtsjynov tidligere i måneden.

– Vi tok ikke bare opp situasjonen til de russiskspråklige, men også for jødene. Vi har sett tendenser til uttalelser som har vært sterkt jødefiendtlige, sier Brende til NTB

Krav til reformer

Han understreker at både Norge og Verdensbanken stiller krav til både økonomiske og politiske reformer i Ukraina for å gi økonomisk støtte til landet. Han forventer at den presidenten som blir valgt 25. mai bryter «korrupsjonskulturen og oligarki-kulturen som gitt ut på å bare berike seg selv».

– Men det er faktisk ikke regimet i Kiev som har begått folkerettsbrudd. Tvert imot har regimet i Kiev, som fremstilles som ytterliggående som et ledd i russisk propaganda, valgt å ikke avfyre ett skudd. De har trukket soldatene sine ut av Krim og de forholdt seg helt rolig i en situasjon som lett kan eskalere. Vi må sørge for å ha to tanker i hodet på en gang, sier Brende.

Les utenriksministerens redegjørelse her

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus