Egeland taler til USAs mektige folkevalgte

Onsdag stiller den tidligere visegeneralsekretæren i FN i Washington for å avgi et vitnemål i en høring i komiteen. Senatet er det ene av de to kamrene i USAs nasjonalforsamling, Kongressen.

Krisen i Syria og veien videre etter vinterens mislykkede fredsforhandlinger i Genève er tema for høringen.

Egeland er det eneste internasjonale vitnet som skal forklare seg. Selv beskriver han invitasjonen fra komitéleder og senator Robert Menendez som gledelig og overraskende.

– Jeg tror dette dels skyldes at Flyktninghjelpen er en stor internasjonal hjelpeorganisasjon med over tusen hjelpearbeidere i og rundt Syria, og dels min egen 30 år lange erfaring fra feltet, sier Jan Egeland til NTB.

– Må gjøre mye mer

I forbindelse med høringen har Flyktninghjelpens folk både i Midtøsten, Genève og Oslo jobbet på spreng for å sette sammen et ti siders bakgrunnsdokument som ble gjort tilgjengelig for senatskomiteen mandag.

Egeland får holde en fem minutter lang innledning for komiteen, og deretter åpnes det for spørsmål. Den tidligere politikeren og FN-toppen vet hva han skal bruke sine tilmålte minutter til.

– Jeg kommer til å legge vekt på at USA må gjøre mer for å fremme politiske løsninger i Syria, slik de gjorde da det ble en avtale om å destruere kjemiske våpen, sier han.

– Jeg vil også be USA om å gjøre mer for å få humanitær tilgang til hele Syria, forklarer han, og understreker særlig behovet for å presse Syria til å godta at hjelp bringes inn over landets grenser fra nabolandene.

– Jeg vil også legge vekt på at all humanitær hjelp må fremstå som og gis på upolitisk vis uten å bli politisert eller militarisert, slik vi har sett i Afghanistan og Irak.

– Få fora viktigere

Jan Egeland er ikke i tvil om at USA og landets nasjonalforsamling har en nøkkelrolle i arbeidet med å løse konflikten i Syria. Han peker på at Kongressen er den viktigste nasjonalforsamlingen både for pengebidrag og for politiske initiativer.

– Det finnes få andre fora i verden som er viktigere for oss enn USAs kongress, sier han.

– USA er den suverent største bidragsyteren til humanitært arbeid og flyktningarbeid i nabolandene. Men USA har, som alle andre, mislyktes med å få til politiske avtaler som kunne gjort situasjonen bedre, forklarer Egeland.

– USA må gjøre mye mer, slik også europeerne må gjøre mye mer.

Det er nå temmelig nøyaktig tre år siden opprøret mot Syrias president Bashar al-Assad startet. Anslagsvis 150.000 mennesker har mistet livet i konflikten, og mange millioner syrere er tvunget til å forlate sine hjem.