Vestlig uro over russisk styrkeoppbygging

Lederne for verdens mektigste industrinasjoner satte seg mandag kveld sammen for å diskutere krisen i Ukraina og den tilspissede situasjonen mellom Russland og Vesten. Foto: Kevin Lamarque / Reuters / NTB scanpix.
Lederne for verdens mektigste industrinasjoner satte seg mandag kveld sammen for å diskutere krisen i Ukraina og den tilspissede situasjonen mellom Russland og Vesten. Foto: Kevin Lamarque / Reuters / NTB scanpix.

Meldinger om russisk styrkeoppbygging ved Ukrainas østgrense uroer Vesten. Samtidig møttes Ukraina og Russland på høyt nivå i Haag.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Lederne fra verdens mektigste industrinasjoner, med USAs president Barack Obama i spissen, var samlet til G7-møte om atomsikkerhet i Nederland mandag.

Men den verste øst-vest-krisen siden den kalde krigen, utløst av omveltningene i Ukraina, overskygget alle andre tema.

Både NATO, USA og Norge uttrykte uro over meldingene om russisk styrkeoppbygging opp mot Ukraina.

– Det er urovekkende. Og sett i lys av Vladimir Putins tale i forrige uke er dette særlig bekymringsfullt, sier statsminister Erna Solberg (H) og henviser til den russiske lederens tale om annekteringen av ukrainske Krim.

Les også: Ukraina og Russlands utenriksministre møttes

Hun sier en mulig styrkeoppbygging kan være et forsøk på å skaffe seg et politisk og truende pressmiddel overfor nabolandene.

– Vi følger nøye med, og vi tror at Russland har enormt mye å tape på enhver opptrapping, sier sikkerhetsrådgiver Ben Rhodes i Det hvite hus.

Den amerikanske NATO-generalen Philip Breedlove varsler at «de russiske styrkene er svært, svært store og svært, svært klare».

– Fare for krig

Samtidig mener Ukrainas utenriksminister Andrij Desjtsjytsia faren for krig mellom Ukraina og Russland øker.

– Vi vet ikke hva Putin har i tankene og hva som er hans valg. Det er derfor situasjonen blir mer eksplosiv enn den var for en uke siden, sier han.

Les også: Ukraina trekker tilbake soldater

Desjtsjytsia møtte mandag kveld for første gang siden annekteringen av Krim sin russiske motpart Sergej Lavrov. Men det var uklart hva som kom ut av møtet.

Etter tre måneder med demonstrasjoner i Ukraina ble landets generelt pro-russiske president avsatt i februar. Krisen ble dramatisk forverret da Russland svarte på maktskiftet med å sende soldater til og senere ta inn den ukrainske Krim-halvøya i Russland.

Mens vestlige land har fordømt den russiske annekteringen og innført økonomiske og politiske sanksjoner, har president Putin folket både i Russland og på Krim i ryggen.

Den russiske ultranasjonalisten Vladimir Zjirinovskij foreslår å dele opp Ukraina ytterligere ved at flere regioner vest i landet holder folkeavstemninger om å slutte seg til Polen, Ungarn eller Romania.

«Det er aldri for sent å rette opp i historiske feil», skriver Zjirinovskij i et brev til de tre landene.

Les også: Russiske styrker tok kontroll over marinebase på Krim

Forsvare russere

Situasjonen på Krim har vært svært spent i hele mars, men mandag ble det klart at russiske styrker har inntatt den siste ukrainske marinebasen på Krim.

Senere meldte nyhetsbyrået AFP at russiske styrker hadde stormet et ukrainsk skip på en innsjø vest på Krim.

Ukrainas forsvarsdepartement har beordret ukrainske styrker på Krim til å trekke seg ut. Ordren er gitt etter russiske trusler mot ukrainske soldater og offiserer på Krim og deres familier.

Det har lenge vært klart at Ukraina ikke kom til å forsvare det sterkt russisk-dominerte Krim militært. Men situasjonen stiller seg helt annerledes med de østlige delene av Ukraina, hvor det også finnes sterke pro-russiske krefter og strømninger.

Putin har lovt at Russland ikke har noen planer om å dele opp Ukraina ytterligere. Samtidig har han sterkt forsvart Russlands rett til å gripe inn for å forsvare russere som er truet av det han kaller et fascistisk og ekstremistisk styre i Kiev.

Det har skapt uro både i Ukraina og Vesten for hva som kan skje i Øst-Ukraina.

Personvernpolicy