Timosjenko: – Russland har mistet Ukraina for alltid

Julia Timosjenkober ber ukrainerne om å forberede seg på å kjempe dersom det bryter ut full krig. Foto: Reuters/NTB scanpix
Julia Timosjenkober ber ukrainerne om å forberede seg på å kjempe dersom det bryter ut full krig. Foto: Reuters/NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Russlands president Vladimir Putin mistet Ukraina for alltid da han annekterte Krim, mener den tidligere ukrainske statsministeren Julia Timosjenko.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ukraina og Russlands historie er tett knyttet sammen, og landene har nære økonomiske bånd.

Nå antyder Timosjenko at det kan bli vanskelig å forsones etter at Russland annekterte Krim-halvøya. Hun ber også ukrainerne om å forberede seg på å kjempe dersom det bryter ut full krig.

– Putin har mistet Ukraina for alltid etter at han erklærte krig mot oss, sa Timosjenko da hun deltok i et TV-program fredag.

– Bare en oppvarming

Timosjenko pekte på at rundt 100.000 russiske soldater befinner seg nær grensen til Ukraina. Russiske myndigheter har forsikret at de kun skal delta i en militærøvelse, men Timosjenko er ikke overbevist.

– Vi må forberede oss på at Putin kan krysse den røde linjen, understreket hun.

Også flere vestlige ledere frykter at Putin ikke vil nøye seg med å annektere Krim, hvor den russiske svartehavsflåten har sin base.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg tror Krim bare er oppvarmingen. President Putin er i utgangspunktet ikke interessert i Krim. Han er interessert i Ukraina, sa Sveriges utenriksminister Carl Bildt til TV-stasjonen CNN torsdag.

Les også: – Krim-halvøya er bare starten

Sovjets fall

Bildt viste til talen Putin holdt da han erklærte at Krim skulle innlemmes i Russland. Her beklaget presidenten at russere ble nødt til å leve i forskjellige land da Sovjetunionen gikk i oppløsning tidlig på 1990-tallet. I dag er det store russiske minoriteter blant annet i Moldova, Latvia og Ukraina.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange analytikere har diskutert muligheten for at Putin kan sende inn styrker for å annektere østlige deler av Ukraina, hvor det bor mange russisktalende innbyggere. Bildt antyder at den russiske presidenten vil kunne forsøke å erobre hele landet.

I talen tidligere denne uken forsikret Putin at han ikke har noen slike planer. Samtidig oppfordret han Ukraina til å behandle den russisktalende delen av sin befolkning på en skikkelig måte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: OSSE sender observatører til Ukraina

Historisk avtale

Foranledningen til Russlands annektering av Krim var maktskiftet i Ukraina i slutten av februar. President Viktor Janukovitsj ble presset til å gå av etter voldelige sammenstøt og langvarige demonstrasjoner i hovedstaden Kiev.

Demonstrasjonene ble startet av ukrainske EU-tilhengere da Janukovitsj i fjor høst erklærte at han ikke ville undertegne en samarbeidsavtale med EU. I stedet ønsket han tettere økonomisk samarbeid med Russland.

Torsdag ble den politiske delen av samarbeidsavtalen undertegnet av de nye lederne i Kiev. Delene som omhandler økonomi og handel, skal etter planen signeres senest i november.

Les også: EU-landene uenige om sanksjoner mot Russland

Ikke mer billig gass

I likhet med Julia Timosjenko og myndighetene i Kiev ser det ut til at også Putin og hans regjering er innforstått med at forholdet mellom Russland og Ukraina er på vei inn i en istid.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den russiske statsministeren Dmitrij Medvedev mener avtalen som har sikret Ukraina store mengder billig russisk gass, er ugyldig. Dermed kan Russland kreve nærmere 100 milliarder kroner i kompensasjon fra nabolandet.

Ukrainas fungerende statsminister Arsenij Jatsenjuk ber om at EU må begynne å forsyne Ukraina med gass, som erstatning for bortfallet av de russiske leveransene.

Hvorvidt EU har noen realistisk mulighet til å oppfylle dette ønsket, er uklart. Også mange EU-land kjøper i dag store mengder gass fra Russland.

Unionen har et uttalt ønske om å begrense den russiske importen, og det kan blant annet skje ved å kjøpe mer gass fra Norge. Men det er grenser for hvor mye mer Norge kan klare å levere.