Studenter hadde verdifullt Munch-bilde på do

«Jeg våknet lykkelig og forvirret i en hybelseng som var for smal til to, etter en fest som hadde endt på Sogn Studentby.

Over oss, låst i sin evige ekstase, hang Munchs Madonna. Da vi tuslet ut på felleskjøkkenet til pulverkaffe og morgenkyss, satt Syk pike der og så på oss med sitt uutgrunnelige blikk. Noen hadde klebet et støtt FNL-merke på brystet hennes. I gangen stirret Jappe Nilsens øyne melankolsk ut over et kaos av hastig avsparkede sko og jakker vi ikke kunne huske hvordan hadde havnet på gulvet.

De hadde sett utallige netter som dette, studenter var kommet og gått, mennesker som resten av livet ville huske at de bodde de fattigste og morsomste årene av sitt liv med originale, nummererte Munch-litografier på veggene. Hvert og ett av bildene kostet mer enn en av de lektorlønningene min nye venninne siktet seg inn på.

Ikke at det brød oss. Vi hadde viktigere ting å tenke på, der vi satt og morgensmilte under den tuberkuløse ungpiken.» (Forfatter og forlegger Anders Heger i Dagsavisen 20.03.2005)

Les også: Politiet gjorde Munch-beslag hos narkosiktet

Filantropen Stenersen

Studenthybel på Sogn, dekorert med bilder fra Stenersensamlingen. Foto: Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus’ arkiv.

Rolf E. Stenersen (1899-1978) var forretningsmann, forfatter og kunstsamler. Han var også en nær venn av kunstneren Edvard Munch, og bygde opp en av de største private samlingene av Munchs arbeider. Han kjøpte også verker av andre norske modernister. Sin store private samling ga han i 1936 til Aker kommune, under forutsetning av at man innen tre år skaffet passende visningslokaler.

Verken Aker kommune eller Oslo, som overtok samlingen etter kommunesammenslåingen 1948, oppfylte betingelsene, og i begynnelsen av 1950-årene flyttet Stenersen arbeidene fra det nybygde Oslo Rådhus til Studentbyen på Sogn, der han var formann i byggekomiteen.

– Stenersen selv likte å ha bildene på Sogn, ut fra et sosialt syn om at kunst skulle komme folk til gode. Kommunen og Munchmuseet var mer skeptiske av hensyn til sikkerheten, sier kunsthistoriker Gunnar Sørensen til ABC Nyheter. Han har tidligere arbeidet ved Munchmuseet.

Les også: Tror han har hatt Munch på stortingskontoret

Dekorerte hybler

Da studentbyen var fullt utbygget hang til sammen 950 arbeider, hvorav 400 av Munch, rundt om på rommene på Sogn, heter det i boka «Studentvelferd i forandring. Studentsamskipnaden i Oslo 1939-1989».

– Ordningen var Stenersen svært glad for, når man ikke hadde fast museum. Han gikk av og til rundt og så på bildene sine der oppe. De hang ikke bare i fellesrom, men også på studenthybler, sier Sørensen.

Kunsten bestod av både malerier og grafikk, særlig var det mange grafiske blader. Men sikkerheten var det altså så som så med:

«Samlingen, som opprinnelig omfattet 926 meget verdifulle arbeider av bl. andre Munch, Nesch og Weidemann, har i nesten 20 år hengt i Studentbyen på Sogn. Men i den samme perioden har 20 malerier, tresnitt og grafiske plater blitt stjålet fra samlingen – og et stort antall arbeider er blitt betydelig skadd av matos og sigarettrøyk», skrev journalist Jon Magnus i VG 19.09.1974.

Til VG uttalte daværende direktør i Oslo kommunes kunstsamlinger, Pål Hougen, i 1972 at det «årlig forsvant 1-2 arbeider fra studentenes hybler».

Les også: Klart for skrik-stunt på Munch-punktet

Planla kupp

I 1972 satt Jon Magnus som ung VG-journalist og spiste frokost på Karl Johan.

– Jeg overhørte en samtale mellom to personer som satt og snakket om hvor dårlig sikringen var på denne samlingen. De diskuterte hvordan det var mulig å rappe kostbar kunst på Sogn og andre steder, sier Magnus til ABC Nyheter.

I samråd med redaksjonsledelsen besluttet journalisten å komme kunsttyvene i forkjøpet. Avisen ønsket å demonstrere at de kostbare kunstverkene var dårlig sikret (se faksimile).

– Vi dro opp til Sogn studentby og rekognoserte et par dager først. Vi fant at det hang kostbar kunst rundt omkring, som var en del av gaven til Oslo kommune. Munch-maleriet «Kyss på stranden» hang over pissoaret bak resepsjonen på Sogn. Det var ikke sikret på noen måte, så jeg hektet det ned, spaserte ut, la det i bilen og kjørte avgårde. Så kjørte vi tilbake og hektet det opp igjen. Dette gjentok vi. Det var først ved tredje gangs «tyveri» vi ble stoppet av en vaktmester, sier Magnus.

Les også: Auksjonssjef: – Verden må lære at Munch er norsk

Røyk og fettos

VGs «Munch-kupp» på Sogn studentby i 1972 førte til debatt om samlingens sikkerhet. Faksimile.

VGs forsideoppslag 28.10.1972 førte til debatt. Jon Magnus ble politianmeldt av Oslo kommune, men saken ble henlagt fordi «intet kriminelt forhold hadde funnet sted», og påtalemyndigheten fant at stuntet ikke var gjort i vinnings hensikt.

– Etter at vi gjorde dette hadde de en slags vareopptelling der man fant at man manglet flere av de mindre kunstverkene som hang på Sogn. Det var heller ingen komplett oversikt over hva som hang hvor. Denne oversikten ble først sammenstilt etter VGs oppslag, sier Magnus.

– I ettertid hadde jeg samtaler med Pål Hougen, som var sjokkert over funnene. Han begynte å samle inn en del data, og konkluderte med at flere bilder hadde forsvunnet, ikke store verk, men mindre ting som hang rundt på hyblene. Det hadde også hengt bilder på kjøkkenet på Sogn studentby, der malerier var til dels sterkt skadet av røyk og fettos, fortsetter han.

I kjølvannet av VGs oppslag ble det innført noen sikringstiltak, men i oktober 1973 skjedde likevel det mange hadde fryktet. Tyver lot seg låse inne på studentbyen, skar ned Munchmaleriet «Historien» (den gang verdsatt til to millioner kroner), og stakk avgårde.

Først 11 måneder senere dukket maleriet opp igjen, i en plastpose i Frognerparken. Tyvene hadde ikke klart å omsette det.

Les også: Studenter «drømmer om norske fengsler»

Slutt i 1973

Samme uke som tyveriet skjedde, ble samtlige gjenværende bilder plukket ned av veggene og fraktet til sikker oppbevaring i Munchmuseet. Året etter oppstod det en tvist mellom Oslo kommune og Studentsamskipnaden om rettighetene til samlingen. Partene ble enige om å få tvisten behandlet ved frivillig voldgift. Den endelige avgjørelse falt ikke før 1978, da Samskipnaden tapte tvisten.

Alle Munchbildene fra Stenersensamlingen befinner seg i dag i Munchmuseet. Bildene av Jakob Weidemann, Kai Fjell og andre er i Stenersenmuseet, som åpnet først i 1994.

Ifølge kunsthistoriker Sørensen er det omkring 20 kunstverk som ikke kan gjøres rede for etter perioden på Sogn, cirka 18 av disse var grafiske blader av Munch.

– Stenersen kan selv ha byttet ut bilder og satt opp noe annet. Men at noen bilder ble borte er helt sikkert, sier han.

Øvrige kilder: SNL.no