EU svartelister russere og Krim-boere
EUs utenriksministre har vedtatt sanksjoner mot 21 personer i Russland og på Krim. F.v.: Estlands utenriksminister Urmas Paet, den britiske utenriksministeren William Hague og Nederlands utenriksminister Frans Timmermans. Foto: Reuters / NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
De 21 er politikere eller tilknyttet militæret. De blir ifølge den litauiske utenriksministeren Linas Linkevicius ilagt reiserestriksjoner og får kontoer sperret i Europa.
EUs utenriksministre ble enige om sanksjonene på et møte i Brussel mandag. 13 av dem som straffes, er russere, men offentliggjøringen av navnene er ikke ventet før sanksjonene trer i kraft mandag eller tirsdag.
Toppmøte
Utenriksministrene overlater til stats- og regjeringssjefene i Unionen å bestemme om det planlagte toppmøtet med Russland i juni skal avlyses.
Topplederne vil også ha muligheten til å utvide svartelisten når de møtes i slutten av uka.
– Det kommer til å få langsiktige konsekvenser for Russland om de fortsetter å handle slik, sa Storbritannias utenriksminister William Hague før mandagens møte.
Solidaritet
Polens Radoslaw Sikorski sier det er viktig å vise solidaritet med Ukraina og mener Russland ikke har gitt EU noe valg.
– Trusselen om flere sanksjoner skal vi stadig ha i bakhånd, sier danske Martin Lidegaard mens Linkevicius mener Russland er i ferd med å vikle seg inn i en politisk og juridisk floke.
– Det må komme et svar, sier EUs utenrikssjef Catherine Ashton og understreket at «den såkalte folkeavstemningen» på Krim i helgen er ulovlig i henhold til ukrainsk grunnlov og til folkeretten.
– Må finne landets mest sårbare deler
Til Aftenposten sier Russland-ekspert Pavel Baev ved fredforskningsinstituttet PRIO at andre land kan spille en avgjørende rolle for den fremtidige utviklingen.
– Også Norge burde vurdere hvordan de kan legge press på Russland. Målet er å finne landets mest sårbare deler og legge så mye press på dem som mulig, sier Baev.
Han peker på utfrysing av Arktis-samarbeidet, men at det fort kan ende opp med å skade Norge.
Baev er imidlertid klar på at økonomiske sanksjoner fra EU er det viktigste pressmiddelet for å løse situsjonen.
– Det tette samarbeidet med europeisk handelsnæring gjør økonomiske sanksjoner svært effektive. Disse bør følges tett opp av de europeiske landene i månedene fremover, mener han til Aftenposten.
