Mot sammenbrudd for FN-toppmøte om urfolk:

Kraftig tilbakeslag for urfolk i FN

Optimisme i Alta: Mikaele Maiava fra Tokelau, New Zealand, spritet opp stemningen da urfolk fra hele verden møttes i Alta i juni 2013. Nå ser ikke urfolksorganisasjonene noe poeng med FNs urfolkskonferanse til høsten - hvis ikke FN snur i siste liten. Foto: Thomas Vermes/ABC Nyheter.
Optimisme i Alta: Mikaele Maiava fra Tokelau, New Zealand, spritet opp stemningen da urfolk fra hele verden møttes i Alta i juni 2013. Nå ser ikke urfolksorganisasjonene noe poeng med FNs urfolkskonferanse til høsten - hvis ikke FN snur i siste liten. Foto: Thomas Vermes/ABC Nyheter.

Verdens urfolk var full av optimisme da de i fjor forberedte FNs urfolkskonferanse i 2014 i Alta. Nå krever de avlysning og boikott av FN-toppmøtet om deres egne rettigheter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Veien fram til urfolkskonferansen:
FNs generalforsamling besluttet i desember 2010 å avholde et høynivåmøte i 2014 om realisering/gjennomføring av urfolks rettigheter i 2014, herunder FNs erklæring om

urfolks rettigheter.

I april 2012 oppnevnte den daværende presidenten for generalforsamlingen to med-tilretteleggere (co-facilitators) som fikk å oppgave å fremforhandle en resolujon (modalities resolution) i generalforsamlingen om hvordan verdenskonferansen skal gjennomføres. Mexicos daværende FN ambassadør De Alba og Sametingets Internasjonale Representant John Bernhard Henriksen fikk dette oppdraget.

I september 2012 vedtok generalforsamlingen en enstemmig gjennomførings-resolusjon.

Urfolk sluttet seg til resolusjonen. På det grunnlag gjennomførte urfolk over hele verden sin forberedelsesprosess, som ble sluttført gjennom avholdelsen av en global urfolkskonferanse i Alta, Norge, i juni 2013. Sametinget stod som vertskap.

Alta-konferansen vedtok et enstemmig sluttdokument, som inneholder verdensurfolks prioriteringer og forslag med hensyn til hva som bør inn i sluttdokumentet fra FNs verdenskonferanse.

Les mer hos FNs permanente forum for urfolksspørsmål

- FNs lenge planlagte verdenskonferanse om urfolks rettigheter i september bør avlyses eller utsettes. Ellers vil den finne sted uten dem toppmøtet dreier seg om, urfolkene.

Det sier den erfarne samiske FN-diplomaten John Bernhard Henriksen til ABC Nyheter.

Han og urfolksorganisasjoner over hele verden reagerer kraftig på beslutningen FN-generalforsamlingens president John W. Ashe kom med i et notat 26. februar.

Ashe avviser der urfolks-representasjon på lik linje med nasjonalstatene foran FNs verdenskonferanse om urfolk 22. til 23. september i år.

Det har ført til at organisasjonen for nordamerikanske urfolk 2. mars vedtok å arbeide for at alle urfolksregioner i verden skal jobbe for å få FN-toppmøtet avlyst.

Historiske Henriksen følges ikke opp

John Bernhard Henriksen representerer selv et gjennombrudd for urfolkenes representasjon i FN.

I april 2012 ble Bernhardsen nemlig oppnevnt av daværende president for FNs generalforsamling til å forberede FNs verdenskonferanse om urfolk i 2014 (WCIP2014) - hvordan den skal gjennomføres og hva som skal være tema.

Slutt på optimismen fra Alta: – I desember begynte det å butte imot. Medlemsland i Øst-Europa, Afrika og Asia vil hindre oss likeverdig representasjon, sier samenes super-diplomat John Bernhard Henriksen bekymret. Foto: Thomas Vermes.Slutt på optimismen fra Alta: – I desember begynte det å butte imot. Medlemsland i Øst-Europa, Afrika og Asia vil hindre oss likeverdig representasjon, sier samenes super-diplomat John Bernhard Henriksen bekymret. Foto: Thomas Vermes.

Den rollen fikk han sammen med Mexicos ambassadør.

Henriksen ble dermed den første i FN-historien som fikk et slikt verv uten å være statlig representant.

Det skapte optimisme da verdens urfolk i juni i fjor arrangerte tidenes første globale forberedelses-møte foran et FN-toppmøte om urfolk.

Det skjedde i Alta med daværende sametingspresident Egil Olli (Ap) som vert.

Les også: Urfolk krever vetorett over olje-, gass- og gruveutvinning

– Uten dialog, intet toppmøte

Fra nå av og fram til september går FN inn i en fase med knallharde forhandlinger om erklæringen som skal vedtas på urfolks-toppmøtet.

Men denne gangen får ikke urfolksorganisasjonene delta på lik linje med statene.

De arktiske urfolkene, blant annet samer og inuiter, har så langt ikke gitt opp prosessen helt, slik nordamerikanerne har gjort.

4. mars oppfordrer sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) og grønlandske Carl Chr. Olsen i et brev til FN om å gjøre om beslutningen og gi urfolk full og likeverdig deltakelse i prosessen fram mot vedtak i New York i september.

De tilbyr seg der å samarbeide med FN. Men uten full deltakelse for urfolk, vil ikke arktiske urfolk delta i prosessen lenger, skriver de.

Bryter med FN-prinsipp

- Prosessen har gått veldig bra helt fram til nå. Men så har endel medlemsstater begynt å jobbe mot å gi urfolk likeverdig deltakelse, sier Henriksen til ABC Nyheter.

Ved siden av disse statenes syn på urfolkspolitikk, er det også motstand mot å bryte FN-prinsippet om at organisasjonen skal bygge på samarbeid stater i mellom.

Generalforsamlingens president Ashe prøver å løse denne knuten ved å si at han vil konsultere grupper av stater underveis, og parallelt rådføre seg med urfolksgruppene.

- Vi mener det ikke legger til rette for dialog. Med to parallelle prosesser blir det ikke konsensus, sier Henriksen.

Konflikten har allerede ført til at et forberedende møte som Mexico inviterte til i 31. mars, er avlyst.

Innvirker på dragkamp om rettighetene

- Hva betyr noe som for oss utenforstående kan fortone seg som diplomatiske fiksfakserier, for urfolk på bakken?

- Urfolks rettigheter er sensitive og vanskelig spørsmål i mange land. Noen stater ønsker å bevare status quo, mens andre ser behovet for at FN også endrer seg i takt med den generelle samfunnsutviklingen, svarer Henriksen.

FNs urfolkstoppmøte i høst ble vedtatt i 2010, for å følge opp FNs erklæring om urfolks rettigheter. Den ble vedtatt i FNs generalforsamling i 2007 - etter hele 20 års forhandlinger.

Også i Norge er samiske rettigheter heftig omdiskutert, ikke minst i Finnmark, der interessene til samisk reindrift støter an mot ønsker om gruvedrift, veier, kraftlinjer og andre prosjekter.

Slutterklæringen fra FN-toppmøtet vil påvirke medlemslandenes spillerom for å styrke eller svekke urfolkenes rettigheter.

Les også: Denne Ap-politikeren anklages for å øke terror-trusselen

– Avlyse, utsette eller kjøre uten legitimitet

Dersom FN ikke snur, ser John Bernhard Henriksen for seg tre mulige utfall for det planlagte FN-toppmøtet :

  • Avlyse
  • Utsette
  • Avholde urfolkstoppmøtet uten urfolks deltakelse, noe som vil strippe det for legitimitet.

Diskusjonene foregår nå uformelt bak lukkede dører. Henriksen er godt fornøyd med innsatsen Norges FN-delegasjon gjør for å styrke urfolksdeltakelsen i prosessen.

Statssekretær: – Selvsagt skal de være framtredende!

Utenriksdepartementets statssekretær Bård Glad Pedersen (H) skriver følgende i en epost il ABC Nyheter på spørsmålet om Norges posisjon i striden:

- Det er selvsagt at urfolk selv skal ha en fremtredende rolle i verdenskonferansen om urfolk. Vi er opptatt av at forberedelsene gjennomføres etter planen og at urfolk inkluderes slik medlemsstatene ble enige om høsten 2012. Norges FN-delegasjon i New York fortsetter dialogen med generalforsamlingens president for å finne en løsning alle kan enes om.

Også Frp, som er for å legge ned Sametinget og føre en annen urfolkspolitikk i Norge, er representert i regjeringen og Utenriksdepartementet.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus