Drapet som ble en myte

Udatert foto av Kitty Genovese, som ble voldtatt og drept i New York for 50 år siden. Drapssaken fikk mytisk status da The New York Times rapporterte at 38 personer var vitne til angrepet og ikke ringte politiet før det var for sent. Foto: Scanpix/AP.
Udatert foto av Kitty Genovese, som ble voldtatt og drept i New York for 50 år siden. Drapssaken fikk mytisk status da The New York Times rapporterte at 38 personer var vitne til angrepet og ikke ringte politiet før det var for sent. Foto: Scanpix/AP.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Torsdag er det 50 år siden Catherine Susan «Kitty» Genovese ble knivstukket, voldtatt og drept av Winston Moseley utenfor sitt hjem i New York. Drapet fikk en hel verden til å spørre hvorfor ingen grep inn.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Drapet på 28-åringen var et av 636 i New York samme år. At akkurat denne hendelsen, 13. mars 1964, skulle få så mye oppmerksomhet i USA og verden for øvrig, bli fordømt av ordførere og presidenter, grunnet over av akademikere og teologer og brukt som eksempel i lærebøker om psykologi skyldes måten det ble fremstilt i media.

«37 som så drap ringte ikke politiet – Apati ved knivdrap på Queens-kvinne sjokkerer politiinspektør». Slik lød en forsidetittel i New York Times 27. mars 1964, to uker etter drapet.

«I mer enn en halvtime så 38 respektable, lovlydige innbyggere i Queens på mens en drapsmann forfulgte og knivstakk en kvinne i tre separate angrep i Kew Gardens (…) Ingen ringte politiet under angrepet; et vitne ringte etter at kvinnen var død», het det i inngangen til artikkelen.

Drapet, med nettopp denne vinklingen, ble forsidestoff verden over. Folk spurte seg hvordan «forfallet» i samfunnet hadde kommet så langt, og leserbrev til ulike aviser ga alt fra fjernsynet til kvinnebevegelsen skylden.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Tilskuereffekten»

Pågripelsesfotografiet av Winston Moseley fra 1. april 1964. Moseley var den gang 29 år. Foto: New York Police Department.Pågripelsesfotografiet av Winston Moseley fra 1. april 1964. Moseley var den gang 29 år. Foto: New York Police Department.

Saken bidro til at nødnummeret 911 ble innført i 1968, samt lovgivning som gir beskyttelse til mennesker som bistår andre i nød.

Genovese-drapet førte også til forskning på «tilskuereffekten» - et veldokumentert fenomen i sosialpsykologien: det at sannsynligheten for at man vil hjelpe noen reduseres hvis det er andre til stede i situasjonen. Drapet har blitt nevnt som eksempel i en rekke innføringsbøker om psykologi.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Studier viser at så mange som 75 prosent av oss ikke griper inn eller tilbyr hjelp. Det gjelder selv om vi oppfatter at noen trenger det. Satt på spissen kan det kalles dødelig apati.

Minst fem bøker om Genovesedrapet har nylig blitt publisert eller vil komme ut i løpet av året, noe som vitner om en fortsatt fascinasjon med saken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det siste tiåret har flere skribenter problematisert New York Times' opprinnelige fremstilling av drapssaken i 1964, blant annet journalist Jim Rasenberger i samme avis i februar 2004.

I 2007 skrev tre forskere en artikkel i tidsskriftet American Psychologist der de basert på arkivmateriale argumenterer for at historien om 38 passive vitner ikke støttes av tilgjengelig bevismateriale. Historien har blitt en «moderne parabel» (lignelse), mener forfatterne.

Ropte til gjerningsmannen

Nettversjonen av magasinet The New Yorker hadde mandag denne uken en artikkel om Genovese-drapet i forbindelse med 50-årsdagen for hendelsen. Basert på artiklene nevnt over og to ferske bøker om drapet skriver Nicholas Lemann følgende om hendelsesforløpet:

«Winston Moseley var ute i bilen sin og så etter et offer da han observerte Genovese kjørende hjem fra jobb. Han fulgte etter henne. Hun parkerte ved togstasjonen Kew Gardens, nær leiligheten sin. Moseley parkerte også, og angrep henne med en jaktkniv. Hun skrek, og en mann – Robert Mozer – åpnet vinduet sitt og ropte «la den jenta være i fred!» Moseley flyktet. Genovese, som var såret, men ikke dødelig, tok seg til baksiden av bygården hun bodde i og gikk inn i en vestibyle. Moseley vendte tilbake, fant henne og angrep henne på nytt. Han knivstakk henne og voldtok henne. Han flyktet på nytt før hun døde.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Artikkelen i The Times var unøyaktig på flere viktige områder. Det var to angrep, ikke tre. Bare en håndfull mennesker så det første, og bare én så det andre, fordi det skjedde innendørs, i vestibylen.

Grunnen til at det var to angrep var at Robert Mozer ropte til Moseley da han hørte Genoveses skrik, og dermed skremte vekk gjerningsmannen. To personer ringte politiet. Da ambulansen kom til stedet, nettopp fordi naboer hadde ringt etter hjelp, var Genovese fremdeles i live og lå i armene til naboen Sophia Farrar, som forlot leiligheten sin for å ta seg til åstedet, selv om hun ikke kunne vite at gjerningsmannen hadde flyktet».

Les også: Skremmende lydighet

Gjorde ingenting

Genovese-drapet har blitt mye omtalt, både i forskning og populærkultur. Her fra tegneserien «Watchmen» (1986). Faksimile. (Klikk for større versjon).Genovese-drapet har blitt mye omtalt, både i forskning og populærkultur. Her fra tegneserien «Watchmen» (1986). Faksimile. (Klikk for større versjon).

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den eneste utvetydige «skurken» i Genovese-saken, skriver The New Yorker, var med unntak av Moseley selv, Joseph Fink, som jobbet i bygården på den andre siden av gaten fra der Genovese bodde.

Han så det første angrepet, gjorde ikke noe, og etter at Moseley flyktet tok han en lur i kjelleren snarere enn å gå ut for å hjelpe Genovese. En mer tvetydig skikkelse er Karl Ross, en venn og nabo av Genovese, som var full natten drapet skjedde.

Han hørte det første angrepet og gjorde ikke noe.

Les også: Slik reagerer svenskene på et barn som fryser

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det andre angrepet skjedde utenfor inngangsdøren hans. Han åpnet døren på gløtt, så Moseley knivstikke Genovese, og lukket døren, livredd. Han tok to telefoner. Den første til en venn på Long Island, som rådet ham til ikke å gjøre noe, den andre til en nabo i bygningen, som ba ham komme dit. Ross krøp ut av vinduet, over taket, og inn i naboens leilighet. Til slutt ringte han politiet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Winston Moseley ble pågrepet og funnet skyldig i drapet på Genovese. Han ble først dømt til døden, dette ble senere endret til livstid i fengsel. Han er i dag 78 år gammel. Ingen nålevende fanger har tilbragt lengre tid i fengselssystemet i New York.

I fjor søkte Moseley om benådning for 16. gang. Søknaden ble ikke innvilget.

Øvrige kilder: AP , The New York Post