Flere eldre fødende i Norge:– Bruker opptil en halv million kroner på å bli gravide i utlandet

REISER UTENLANDS: Det finnes ingen nøyaktig oversikt over hvor mange nordmenn som besøker utenlandske fertilitetsklinikker. Men kvinner over 45 år som ønsker hjelp til å bli gravide, må reise utenlands fordi man ikke tillater donoregg i Norge. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
REISER UTENLANDS: Det finnes ingen nøyaktig oversikt over hvor mange nordmenn som besøker utenlandske fertilitetsklinikker. Men kvinner over 45 år som ønsker hjelp til å bli gravide, må reise utenlands fordi man ikke tillater donoregg i Norge. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Artikkelen fortsetter under annonsen

Flere kvinner over 45 år føder etter å ha fått prøverørsbehandling med donoregg i andre land. Regelverket er uoversiktlig og behandlingen kostbar. – Det er en jungel der ute, men noen reiser og lykkes, ifølge foreningen «Ønskebarn».

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Flere eldre fødene i Norge:

ABC Nyheter skrev onsdag at i løpet av ti år har nesten 650 kvinner over 45 år født i Norge. 17 av dem var over 50 år, og den eldste registrerte 55 år eller mer.

– Flere drar til utlandet for behandling med donoregg, sier overlege Anne-Sofie Letting som er seksjonsleder ved fødeavdelingen på Rikshospitalet.

Les saken: Fire ganger så mange over 50 år som føder i Norge


50 prosent økning i assistert befruktning i Norge siste ti år

Andelen barn som fødes i Norge etter assistert befruktning steg med 50 prosent fra 2002 til 2011, ifølge statistikk fra Medisinsk fødselsregister.

I 2011 ble det født 2026 barn etter assistert befruktning. Antallet tilsvarer 3,3 prosent av alle fødte. Til sammenlikning ble det i 2002 født 1228 barn etter assistert befruktning, noe som tilsvarte 2,2 prosent av alle fødte dette året.

Dette inkluderer imidlertid ikke alle fødsler i Norge som skjer etter assistert befruktning i utlandet, fordi det ikke finnes noen eksakt statistikk på dette. Derfor kan økningen være endra større.

Det startet med 5 barn i 1984. Til og med 2011 er det totalt født over 26.000 barn etter assistert befruktning i Norge.

Kilde: Folkehelseinstituttet

ABC Nyheter skrev onsdag at stadig flere kvinner føder i Norge etter at de har fylt 45 år. De siste ti årene har også 17 kvinner i 50-årene født ved norske fødeavdelinger.

Selv om det kan skje at kvinner blir gravide på naturlig vis i så høy alder, knyttes utviklingen til økt tilbud om og økt bruk av assistert befruktning.

Men fordi bioteknologiloven i Norge kun tillater bruk av donorsæd, ikke donoregg, er det begrenset hvor lenge kvinner kan få hjelp her til lands, forklarer Johan T. Hazekamp, som er gynekolog og embryolog ved IVF-klinikken Oslo.

– Vi har en slags aldersgrense på 43 år, hvis vi skal behandle etter det, må det være spesielle grunnlag for det, sier han til ABC Nyheter.

Så lenge kvinnen er under 45 år gjøres en helhetlig vurdering av hormonell, sosiale og helsemessige forhold, forklarer gynekologen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi kan ikke sette en klar aldersgrense når det gjelder ønsket om barn, men det er en aldersgrense for hvilke muligheter man har.

– Når du prøver IVF med egne egg ved 45-årsalder, så er det godt under én prosent sjanse for å lykkes, sier Hazekamp.

Les også: Fire ganger så mange kvinner over 50 år som føder i Norge

Søker hjelp i utlandet

Med donoregg er situasjonen imidlertid en annen.

– Hvis en på 45 år forsøker å bli gravid med donoregg, så er det like lett som for en kvinne på donorens alder. Det er altså eggets alder som er det essensielle her, forklarer gynekologen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

De som ønsker å få hjelp til å bli gravide fra 45 år og utover, må altså reise utenfor Norges grenser, til land der man tillater eggdonasjon og tillater å gi IVF-behandling til kvinner sent i 40-årene eller 50-årene.

Regelverket varierer fra land til land. Det finnes mange tilbydere og det kan være vanskelig å orientere seg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er en jungel der ute, sier daglig leder Randi Ramnefjell i foreningen Ønskebarn til ABC Nyheter.

– Men folk reiser ut og noen lykkes godt, man behøver ikke reise veldig langt for å få hjelp, fortsetter hun.

Det finnes ingen statistikk over hvor mange som reiser ut, eller hvorfor de gjør det, forklarer Ramnefjell. Men foreningen er stadig i kontakt med folk som vurdere å reise til utenlandske fertilitetsklinikker, av ulike årsaker.

Ramnefjell forteller at det er en rekke spørsmål å ta stilling til, før man eventuelt pakker kofferten.

– Hvis folk som vurderer å reise utenlands henvender seg til oss, har vi en brosjyre som sier litt om hva de bør tenke gjennom før de reiser ut. Det er problemstillinger knyttet til helse, samt juridiske, etiske og økonomiske spørsmål som de bør ta stilling til.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun sier man for eksempel bør være forsiktig med å reise til land hvor det er rause tilbud, men mangel på bioteknologiregulering.

Les også: – Reproduksjonsturisme - ingen ferietur

– Bruker opptil en halv million kroner

Siri von Krogh er fylkesleder i Oslo i Jordmorforeningen og driver nettstedet Altformamma.no. Hun er ikke i tvil om at utviklingen med flere som føder sent i 40-årene og i 50-årene i Norge, kommer til å fortsette i årene fremover, fordi folk benytter seg av et bredere tilbud i utlandet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er helt opplagt en faktor at flere reiser ut fordi regelverket er mindre strengt i andre land, sier hun til ABC Nyheter.

– For eksempel kan man være 50 år og fortsatt få hjelp i Estland. Jeg har hørt om en kvinne som fikk behandling på en klinikk i Finland med donoregg, men hun var for gammel til å få egget satt inn der, så hun ble overført til en søsterklinikk i Estland hvor de kunne fullføre behandlingen, fortsetter jordmoren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: – Barn av eldre fedre er mer utsatt for psykisk sykdom

Behandlingen kan være svært kostbar og det er ingen garanti for at man lykkes.

– Dette er noe folk er villige til å bruke mange penger på når de har bestemt seg. Da bruker de fort vekk noen hundre tusen kroner, kanskje opp mot en halv million, for å forsøke å bli gravide, sier von Krogh.

Daglig leder i Ønskebarn kjenner igjen bildet jordmoren tegner.

– Folk bruker mye penger. For eksempel er eggdonasjon dyrt, i tillegg kommer reise og opphold. Lykkes man ikke på ett forsøk, kanskje man prøver igjen, sier Ramnefjell.

Hun har inntrykk av at økt tilgjengelighet av tilbud har ført til at kvinner som av ulike årsaker ikke kan bli gravide naturlig, ikke gir opp drømmen om å få barn så lett.

– De holder på lenger i en prosess, finner stadig nye muligheter og håp. Det er en årsak til at flere reiser til utlandet for å få hjelp, sier daglig leder i Ønskebarn til ABC Nyheter.

Les også: Dobbelt så mange mødredødsfall i Norge som registrert