Video: TV 2
Asylavtalen skuffer i begge retninger
Regjeringens asylavtale skuffer både i Frp og blant forkjemperne for asylbarna.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Asylavtalen mellom regjeringen, Venstre og Krf:
Avtalen konkretiserer avtalen Venstre og KrF inngikk med regjeringspartiene om innvandringsfeltet etter valget i fjor høst.
Avtalen inneholder blant annet følgende punkter:
- En engangsløsning for å gi opphold til barn og deres familier hvor det er gått mer enn tre år siden de har søkt om asyl. Forutsetningen er at foreldrene som hovedregel har medvirket til å avklare sin identitet, at familien kommer fra et land med returavtale og at søknaden må ha vært registrert før asylavtalen trådte i kraft.
- En varig løsning der hensyn til barnets beste skal veie tyngre enn med dagens regler. Et avslag om opphold skal være barnefaglig forsvarlig.
- Et todelt system for asylmottak; integreringsmottak for dem som venter på bostedskommune, og et retursenter for personer med endelig avslag.
- Opprettelse av en hurtigdomstol for i større grad kunne bruke bestemmelsene i utlendingsloven om å sette utlendinger i lukkede mottak.
- Åpne for å kunne fengsle personer som skal behandles av hurtigdomstolen i opp til 72 timer.
- Heve aldersgrensen for å kunne hente ektefeller til Norge til 24 år for begge parter.
- Heve underholdskravet for familieetablerings- og familiegjenforeningssaker til lønnstrinn 24 i Statens lønnsregulativ (297.900 kroner per 1. mai 2013)
- Innføre skjønnsbasert regel for særlige tilfeller, samt et «kjærestevisum» på tre måneder med lavere krav enn dagens ordning med forlovelsesvisum.
Men statsminister Erna Solberg (H) mener kompromisset treffer folk flest godt.
Mange uker på overtid kunne regjeringspartiene og Venstre og Kristelig Folkeparti (KrF) fredag legge frem en felles avtale på asyl- og innvandringsfeltet.
– At disse fire partiene har klart å bli enige om en slik avtale, er egentlig en politisk bragd, fastslo både Venstres leder Trine Skei Grande og justisminister Anders Anundsen (Frp).
Statsminister Erna Solberg (H) la ikke skjul på at avstanden mellom partiene er stor og at forhandlingene har vært krevende. Alle parter kan telle både seiere og nederlag, mente statsministeren.
Bakgrunn: De borgerlige enige om asylavtale
Asylbarn
Fremskrittspartiets (Frp) leder Siv Jensen trakk frem at partiet har fått gjennomslag for en todeling av asylmottakene med opprettelse av rene returmottak for dem som har fått avslag, samt økt bruk av lukkede mottak.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenØkt aldersgrense for å hente ektefelle fra utlandet, samt høyere krav til inntektsevne for familieetablering og familiegjenforening, er andre viktige seire for Frp.
Venstre og KrF trakk frem avtalepunktene om asylbarna som deres viktigste seier.
Avtalen innebærer både en engangsløsning for asylbarna som har bodd lenge i Norge med enkelte vilkår, og en mer varig ordning som de to partiene mener vil sikre en sterkere vektlegging av barnas behov opp mot behovet for å regulere innvandringen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenAvtalen innebærer at et avslag må være barnefaglig forsvarlig, og at utlendingsmyndighetene må kunne begrunne et eventuelt avslag med at de grundig har vurdert de barnefaglige hensynene blant annet opp mot alder, hvor lenge barnet har bodd i Norge, hva slags språk det snakker, barnets behov for stabilitet og forhold til venner og nærmiljø.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: – Statsborgerskap skal henge høyt
Misfornøyde
Fra begge leirer murres det imidlertid over avtalen.
Frps stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (Frp) truet onsdag mot å stemme imot avtalen som han da mente hadde «for mange smutthull og for mange steder med rom for tolkning». Til NTB fredag sier han at han oppfatter at avtalen ikke er vesentlig forandret siden onsdag, og at han står ved det han sa.
SVs leder Audun Lysbakken mener på sin side at Venstre og KrF ikke kom langt nok i sin kamp for asylbarna.
– Dersom vi skulle ha fått til en varig løsning, måtte det i forslag til ny forskrift ha stått tydelig at barnets beste skal gå foran innvandringsregulerende hensyn, sier Lysbakken.
Også Redd Barna, Antirasistisk Senter og Norsk Organisasjons for Asylsøkere (NOAS) er skeptiske og mener avtalen har for mange forbehold. De mener at kravet om at barna må komme fra land med returavtale og at søknaden må være registrert før returavtalen trådte i kraft, vil føre til grov og urimelig forskjellsbehandling,
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Generalsekretær An-Magritt Austenå i NOAS sier samtidig at avtalen har et potensial for forbedring for asylbarna sammenlignet med den rødgrønne regjeringens politikk, ifølge Dagbladet.
Les også: Carl I. Hagen: – Ikke gitt hva som er «barns beste»
Balanse
Statsminister Erna Solberg mener derimot at avtalen vil bli godt mottatt hos folk flest.
– Jeg tror kanskje at miksen av disse sakene treffer folk bedre, fordi man er mer human mot mennesker som har vært her lenge, særlig barn, samtidig som man er litt strengere mot folk som har begått kriminell aktivitet eller har ubegrunnede søknader.
Venstre-leder Trine Skei Grande sier hun tror summen av de fire partiene i større grad enn før matcher folks rettsoppfatning.
– Vi har myket opp på noe og strammet inn på noe. Det er en balanse her.
Aps stortingsrepresentant Helga Pedersen mener derimot at avtalen er en fortsettelse av den forrige regjeringens politikk med kun noen få justeringer.
