Meny

Ingen tro på at Ukraina blir delt

Det kom til sammenstøt mellom pro-russiske demonstranter og folk som støtter Ukrainas nye makthavere, på Krim-halvøya onsdag. Men ledende Ukraina-forskere har liten tro på at landet blir splittet. Foto:

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Trass i harde motsetninger mellom øst og vest har ikke statsviter Gwendolyn Sasse ved Oxford-universitetet noen tro på at Ukraina blir delt.

Onsdag kokte det over da russisk-vennlige demonstranter støtte sammen med tilhengere av Ukrainas nye makthavere i den mest russisk-vennlige delen av landet, nemlig Krim-halvøya.

Der har Russland en flåtebase, og store deler av befolkningen frykter omveltningene, som nå bringer mer vestvennlige krefter til makten i Kiev.

Men Ukraina-forsker Gwendolyn Sasse har likevel ingen tro på at det går mot en deling av landet.

– Det er sterke grunner til å tro at det ikke kommer til å skje nå, siden det heller ikke har skjedd tidligere, sier hun til NTB.

Ingen interesse

Sasse mener Ukraina på dette punktet skiller seg klart fra Georgia, som Russland ifølge georgiske myndigheter har splittet opp ved å støtte to utbryterregioner.

– Hver gang det er en krise i Ukraina, bringer både politikere i Ukraina og analytikere utenfra opp dette scenariet. Men til sjuende og sist har verken Ukrainas politikere eller innbyggere eller russiske politikere noen virkelig interesse i dette scenariet, forklarer hun med henvisning til en deling av landet.

– Dette er enten en feiltolkning av det som foregår, eller det har andre politiske hensikter som et verktøy i debatten.

Også Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt mener faren for at landet blir delt, er liten.

– Ingen vet hvor grensene i så fall egentlig skulle gå mellom Vest-Ukraina og sør og øst, sier han til NTB.

Sasse understreker likevel at alt snakket om løsrivelse er noe av det første den nye samlingsregjeringen til statsminister Arsenij Jatsenjuk må ta tak i torsdag.

Økt selvstyre

Oxford-forskeren mener derimot ønsker om økt selvstyre og spesifikke politiske krav fra de mer russisk-vennlige delene av Ukraina er nødvendig og uunngåelig i et så mangfoldig land.

– Enkelte av de innflytelsesrike lederne i sør og øst har sagt at de ikke ønsker en splittelse, men derimot å snakke om selvstyre, sier hun.

– For øyeblikket er nok dette et grep for å sikre at den politiske prosessen i Kiev fortsetter å være inkluderende.

Sovjet-lederen Nikita Khrusjtsjov ga Krim-halvøya til Ukraina i 1954, men Russland har beholdt et sterkt militært nærvær der også etter Ukrainas uavhengighet i 1991. Russland har nå sin Svartehavs-flåte i Sevastopol på Krim, og der skal den forbli helt til 2042, ifølge dagens avtale.

Russisk retorikk

Hele diskusjonen om Ukraina vil bli splittet eller ikke, vil derfor være avhengig av hva Russland gjør.

Sasse tror mye av det Russland sier i dag, bare er retorikk. Til tross for skarp russisk kritikk av omveltningene og opposisjonen i Ukraina, vil Russland til sjuende og sist anerkjenne de nye makthaverne i landet, tror hun.

– Russland har trappet opp retorikken mot Kiev. Men det er snarere for å vise sin misnøye og for å påvirke den politiske prosessen i Ukraina enn for å antyde planer om å gripe inn militært, ta tilbake Krim og splitte landet, sier Sasse.

Hun erkjenner at Russland ved å varsle en øyeblikkelig militærøvelse har sendt et svært tydelig signal.

– Men Russland har ingen interesse av å destabilisere Ukraina, sier hun, og viser til at Russland kan øve innflytelse over Ukraina både retorisk og økonomisk.

– Jeg tror ikke det er sannsynlig at det blir noe mer enn retorikk ut av dette, legger hun til.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus