Meny

Lite trolig at Ukraina blir delt

OPPRØR: Etter flere uker med opprør i Ukraina er nå landet splittet. Likevel er det er liten fare for at landet blir delt i to, mener norsk forsker. (Foto: AFP / NTB scanpix)
OPPRØR: Etter flere uker med opprør i Ukraina er nå landet splittet. Likevel er det er liten fare for at landet blir delt i to, mener norsk forsker. (Foto: AFP / NTB scanpix)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Med et mulig unntak for Krim-halvøya mener forskeren Tor Bukkvoll at det er liten fare for at Ukraina blir delt i to etter omveltningene de siste dagene.

– Ingen vet hvor grensene i så fall egentlig skulle gå mellom Vest-Ukraina og sør og øst, sier Bukkvoll til NTB.

I Vest-Ukraina er det neppe mange som ønsker at landet skal vende seg til Russland, men i øst og sør er det mye mer blandet, ifølge Bukkvoll. Han viser dessuten til at eliten i øst også frykter Moskva-dominans.

Bukkvoll, som jobber ved Forsvarets forskningsinstitutt, tror heller ikke det er særlig store muligheter for at Krim-halvøya river seg løs.

Krim blir

– Det er sant at befolkningen på Krim føler enda mindre lojalitet overfor Kiev enn folk ellers i øst og sør, sier han om halvøya som først ble en del av Ukraina i 1953.

– Men meldingene som er kommet, tyder ikke på noe opprør, og ledende politikere på Krim sier de vil være lojale, sier han.

Bukkvoll peker også på at det er over en kvart million krim-tatarer, som slettes ikke ønsker å ligge under Moskva etter å ha blitt deportert til Sibir av Stalin. De utgjør faktisk rundt en firedel av befolkningen på Krim.

– Det er mange nok til å skape bruduljer om noen skulle ønske en tilknytning til Russland, sier han.

Marginal fascisme

Bukkvoll mener rollen til de høyreradikale og nynazistiske kreftene i opprører er overvurdert og at det helst dreier seg om ikke spesielt sterke utgrupper.

– Voldelige nazister er ikke noe stort fenomen, selv om de har gjort mye ut av seg fordi de har vært villige til å bruke vold, sier han.

Det nasjonalistiske høyrepartiet Svoboda derimot er en sterkere kraft med en betydelig tilstedeværelse i nasjonalforsamlingen.

– Men det er et stort sprik i partiet fra fascister til milde former for nasjonalisme, sier han.

Moskva-fordommer

Han kaller det Moskva-fordommer å snakke om sterke nazistiske tradisjoner i Vest-Ukraina.

– Det fins utgrupper, til dels knyttet til tradisjonene fra annen verdenskrig, sier han.

– Men de er ikke representative for befolkningen i Vest-Ukraina, som ønsker å være en del av Europa, selv om de naturligvis vil bevare sin nasjonalitet og sitt språk, sier han.

Bukkvoll mener det er opp til Russland hvordan forholdet til Ukraina skal bli, men at det egentlig er lite de kan gjøre om de ikke går inn for full okkupasjon.

– Det er en litt Catch 22-situasjon for Russland. Hvis de legger opp til et godt forhold, får de likevel lite uttelling, og om de motarbeider Ukraina, vil de bare skubbe ukrainerne enda mer vestover, sier han.

Ikke anti-russisk

Han understreker likevel at befolkningen ikke er anti-russisk, for det er tross alt dype historiske bånd mellom Russland og Ukraina. Rus-riket oppsto i Kiev.

Det som derimot er en utbredt holdning hos ukrainerne er en dyp mistillit til den politiske eliten etter utallige skuffelser, og oligarkene i begge leirer.

– Oligarkene er jevnt fordelt i begge leirer. Men mer vanlig er at de har forsøkt å ri to hester på en gang og avventer hvordan det hele ender.

Han sier det slett ikke er slik at alle oligarker har vært i Janukovitsjs leir. Julia Timosjenko er heller ingen helt for folk flest, ifølge Bukkvoll.

– EuroMaidan er en bevegelse som oppsto fullstendig nedenfra. Det som er oppløftene er at den ukrainske befolkningen tross skuffelse på skuffelse på skuffelse ikke har gitt opp og ikke er blitt kynisk, sier han.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus