Ordkrig mellom Dagbladet og E-sjef: – Offerrollen kler ham ikke
Etterretningssjef Kjell Grandhagen står på sitt: Avsløringen av hemmelige kildearkiv har påført tjenesten «betydelig skade». – Det kler ham ikke å innta offerrollen, repliserer Dagbladets sjefredaktør.
- Kontrollorgan for de hemmelige tjenestene i Norge oppnevnt av Stortinget. Fullt navn er Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste.
- Utvalgets oppgave er å føre løpende kontroll med Etterretningstjenesten (E-tjenesten), Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA).
- Kontrollen er innrettet mot individuell rettssikkerhet, men omfatter også en generell kontroll med at EOS-tjenestene holder sin virksomhet innenfor de rammer som er fastsatt i lover og annet regelverk.
- Utvalget foretar regelmessige inspeksjoner av tjenestene, både sentralt og på lokale tjenester.
- Utvalget behandler klager fra enkeltpersoner og setter i verk undersøkelser av eget tiltak.
- Utvalget og sekretariatet har tilgang til gradert materiale og gransker også det aller mest hemmelige hos tjenestene. De åpne rapportene til Stortinget må likevel holde gradert og taushetsbelagt informasjon tilbake.
- EOS-utvalget består av syv medlemmer og ledes i dag av Eldbjørg Løwer.
- Kilde: EOS-utvalget
– Grandhagen ønsker ikke kritisk journalistikk. Han ønsker nok heller at vi alle skal opptre som en kubjelle-fans av tjenesten, fortsetter sjefredaktør John Arne Markussen til ABC Nyheter
I går la Etterretningstjenesten frem sin åpne, ugraderte vurdering Fokus 2014 i Oslo Militære Samfund. I sin innledning trakk E-tjenestens sjef frem tre hjemlige saker som har fått svært mye medieomtale.
Les hele rapporten her.
Ulovlig registrering
- Dagbladet og NRKs avsløring av E-tjenestens kildearkiv i Havnelageret i Oslo sentrum – der også Dagbladet og NTB holder til. Det Stortingsoppnevnte EOS-utvalget, som kontrollerer Norges hemmelige tjenester, avla arkivet et uanmeldt besøk i august på bakgrunn av tips. I desember konkluderte de med at E-tjenesten hadde opptrådt «tvilsomt» - men at de ikke hadde brutt reglene.
Bakgrunn: EOS-utvalget: E-tjenesten har ikke brutt loven |
- Påstander om at Etterretningsbataljonen ulovlig har kartlagt norske journalister som har vist interesse for spiongruppen E14. De ble senere frikjent.
Bakgrunn: Får kun refs for ulovlig overvåkning av journalister
- Dagbladets publisering av dokumenter fra varsleren Edward Snowden. Avisen hevdet de oppsummerte hva E-tjenesten skaffer amerikanske National Security Agency (NSA). Og skrev at NSA skal ha overvåket mer enn 33 millioner mobilsamtaler i Norge i en periode på 30 dager i 2013. Senere kom det frem at Dagbladet hadde mistolket innholdet.
Les også: Taus om Dagbladet har betalt for lekkede dokumenter
– Renvasket
Kjell Grandhagen understreket i går at de på samtlige punkter var renvasket, men la ikke skjul på at sakene hadde vært en belastning for tjenesten.
– Det er ingen tvil om at avsløringen av vår lokasjon her i Oslo har påført oss betydelig skade, utdyper Grandhagen til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det er også grunnen til at jeg ved flere anledninger har bedt mediene tenke seg om når det gjelder måten man behandler oss på. Nå synes jeg vi har hatt flere eksempler over tid som viser at Etterretningstjenesten holder seg innenfor de lover og regler som er satt opp, tilføyer han.
– E-tjenesten amerikanske underbruk
Påstanden blir kraftig imøtegått av Dagbladet-redaktør John Arne Markussen.
– Vi har en annen samfunnsrolle enn de hemmelige tjenester. Det har de senere år vært flere hendelser som viser viktigheten av at norske medier følger med E-tjenesten. Det ser vi blant annet på den tidvise spenningen det er mellom E-tjenesten og EOS-utvalget, som har den vanskelige kontrolloppgaven, sier Markussen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– En del av det vi har beskrevet viser også hvor tett norsk E-tjeneste samarbeider med USA. Noen vil mene at vår E-tjeneste er et rent underbruk av NSA. Det ville være en unnlatelsessynd å ikke rapportere om dette, legger sjefredaktøren til.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: E-tjenesten avviser USA-overvåkning
Grandhagen understreker at han ikke mener at pressen ikke skal være kritisk.
– Det skal den selvfølgelig være. Men det er viktig å vurdere konsekvenser dette kan ha. Både for personellets sikkerhet, og for vår evne til å opererere, sier han.
Merkverdig lokasjon
En rent retorisk og upresis påstand fra E-sjefen, repliserer Dagbladet-sjefen:
– Han er bekymret for personellets sikkerhet etter at vi skrev at de hadde lokaler på samme adresse som oss. Hva med våre ansatte? Det er helt utenfor vår kontroll at man i et kommersielt leiemarked havner i eksakt samme bygg - flere mediebedrifter og E-tjenesten.
– Hvis kravet til sikkerhet, diskresjonært og uavhengighet er så viktig som Grandhagen mener, er valget av lokasjon for tjenesten i beste fall merkverdig. I verste fall lite gjennomtenkt og konsekvensutredet, påpeker Markussen.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Frykter lammende IKT-angrep fra Russland og Kina
– Bør være varsom med krigstypene
Grandhagen antyder at mediene bør ta selvkritikk.
– Jeg synes resultatet nå av flere saker viser at det er grunn til å være noe varsom med krigstypene når man går ut med slike ting, sier Kjell Grandhagen, og bekrefter at det er Dagbladet han sikter til.
Artikkelen fortsetter under annonsenPå spørsmål om hvordan de i ettertid vurderer sakene, svarer John Arne Markussen:
– Vi kommer naturligvis til å fortsette vår dekning av E-tjenesten. Det anser vi for å være en del av vårt samfunnsoppdrag. Det ville vært rart om E-sjefen var fornøyd med alt vi gjorde. Det kler i det hele tatt Grandhagen dårlig å innta offerrollen.
Hverken Grandhagen eller Markussen ønsker å kommentere om de i forkant av publiseringen av Snowden-lekkasjene hadde dialog.
– Det har vært tett kontakt mellom oss og E-tjenesten ved mange anledninger det siste året, uten at jeg ønsker å gå i detalj, sier John Arne Markussen.