Meny

Den eldste biten av jorden

Et 4,4 milliarder år gammelt zirkonkrystall fra Jack Hills-regionen i Australia. Foto: Scanpix/Reuters.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dette 4,4 milliarder år gamle krystallfragmentet er den eldste biten av jordkloden som noen gang har blitt påvist.

Forskere har datert zirkonkrystallet du ser bilde av over til en alder av 4,4 milliarder år. Dermed er fragmentet den eldste bekreftede delen av jordskorpen man har funnet, melder CNN.

Funnet stammer fra et tørt område nord for Perth i Australia, og ble opprinnelig gjort i 2001. Men det er først ved en studie fra i fjor at man har kunnet datere krystallfragmentet nøyaktig.

– Dette er det eldste og mest presist datert av alle krystaller man har funnet, sier professor i geologi John Valley ved Wisconsin-Madison, som har ledet studien, ifølge CNN.

Krystallet er rødt, men gløder blått som på fotografiet når det bestråles med elektroner. Det måler bare 400 mikrometer, og har bredde som en midd, eller omkring fire menneskehår.

Funnet ble først offentliggjort i en artikkel i tidsskriftet Nature Geoscience, som gjorde studien tilgjengelig på nett søndag (dessverre befinner den seg bak en betalingsmur).

Les også: Flere hundre vulkaner funnet utenfor Norge

Forteller om jordens barndom

Tidslinjen viser jordens historie, og plasserer dannelsen av Jack Hills-zirkonet. Scanpix/Reuters.Tidslinjen viser jordens historie, og plasserer dannelsen av Jack Hills-zirkonet. Scanpix/Reuters.

Alderen har studiens forfattere kommet frem til ved å måle mengden oksygenisotoper i krystallet.

– Ved ionstudier blir zirkonet polert. Man bruker en stråle av oksygenioner som varmer opp krystallet, skjærer små biter av det og siden analyserer man uran- og blyinnholdet. Alderen fastslås på bakgrunn av nedbrytingen av uran til bly, sier professor Fernando Corfu ved Institutt for geofag på Universitetet i Oslo til ABC Nyheter.

– Et ungt zirkon, for eksempel fra Island, vil ha svært lite bly, fordi det ble dannet nylig.

– Vårt funn viser at jorden ble nedkjølt mye raskere enn tidligere antatt, sier Valley, ifølge CNN.

Jorden er antatt å være omkring 4,54 milliarder år gammel. Man vet svært lite om de første 600 millioner årene av jordens historie. En ledende teori går ut på at planeten i denne perioden ble bombardert av meteorer. Nedslagene pulveriserte jordskorpen og dannet et hav av magma.

– Prøven fra Australia er den eldste vi kjenner til. De fleste steiner som ble dannet på jorden i planetens første leveår ble ødelagt på grunn av meteorregn. Vi vet mye om stein fra 3,5 milliarder år og fremover, men de tidligste steinene er ødelagt. Derfor forteller disse små fragmentene oss mye om planetens tidligste historie, sier Corfu.

Les også: Fant diamanter i Tromsø

Vann?

Bevismateriale som zirkonen fra Australia tyder på at planeten de første 100 til 200 millioner årene av sin eksistens ble kjølt ned tilstrekkelig til å danne en jordskorpe.

– En av de virkelig store diskusjonene på dette området dreier seg om hvorvidt det fantes vann på planeten i dette tidsrommet. Disse steinene kan fortelle oss noe om det. Denne studien sier ikke noe direkte om hvorvidt det fantes vann på jorden, men de samme forfatterne har lagt frem beviser som peker i den retningen i tidligere studier, sier Corfu.

Den vanligste metoden for å datere stein av denne typen går ut på å studere nedbrytingen av uranatomer til bly. Men hvis blyet har beveget seg i krystallet over tid kan det føre til feilaktige tidsanslag. I denne studien har forskerne brukt en teknologi der man kan danne bilder av blyatomer enkeltvis og fastslå isotopraten.

– Bevisene later til å være mye mer solide i dette tilfellet enn ved tidligere studier, sier Corfu.

– Dette er en stor teknisk bragd, siden forskerne har vært i stand til å gå ned på nanonivå, og nærmest se på enkeltatomer i sine studier av materie og tidlige geologiske fenomener.

Les også: Japanske forskere skal bore helt ned til mantelen

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus