Meny

Bekymrer:

Frykter lammende IKT-angrep fra Russland og Kina

OM TRUSLENE: – Vi ser at særlig Kina og Russland er aktive på en sånn måte at vi mener de også kan representere en trussel mot viktig, kritisk norsk IKT-struktur, sier sjef Etterretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen, til ABC Nyheter. I dag la han og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide frem rapporten FOKUS 2014 i Oslo Militære Samfund. Foto: Fredrik Varfjell (NTB scanpix)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Russland og Kina ruster kraftig opp slagkraften i det digitale rom. Myndighetene er bekymret: – Vi følger nøye med på statlige aktører både på russisk og kinesisk side, sier forsvarsministeren til ABC Nyheter.
E-tjenesten:
  • Etterretningstjenesten, også kalt e-tjenesten, het tidligere Forsvarets etterretningstjeneste og er Norges sivile og militære utenlandsetterretningstjeneste. Den fremskaffer informasjon om forhold utenfor Norges grenser.
  • Etterretningstjenesten skal innhente, bearbeide og analysere informasjon om andre lands politiske og samfunnsmessige utvikling, intensjoner og militære styrker, som kan utgjøre en reell eller potensiell trussel mot nasjonale interesser.
  • Generalløytnant Kjell Grandhagen er sjef for Etterretningstjenesten.
  • Etterretningstjenesten er underlagt Forsvarssjefen. Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste, EOS-utvalget, inspiserer dessuten E-tjenesten flere ganger i året.


(Kilde: Forsvaret)

Etterretningstjenesten jobber iherdig for å danne seg et klart bilde av det som får en stadig viktigere plass på agendaene: Cyberforsvar.

– Vi ser at særlig Kina og Russland er aktive på en sånn måte at vi mener de også kan representere en trussel mot viktig, kritisk norsk IKT-struktur, sier sjef for Etterretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen, til ABC Nyheter.

I dag la Etterretningstjenesten frem den ugraderte vurdering FOKUS 2014 i Oslo Militære Samfund. Den hemmelige tjenesten utarbeider vurderingen på bakgrunn av informasjon som de elegant omtaler som «ikke allment tilgjengelig».  

4000 milliarder på forsvar

De to kjempene i øst bruker begge stadig mer på forsvar – herunder cybersikkerhet og militæroperasjoner i det digitale rom.

Russlands våpenprogram for perioden frem mot 2020 er på svimlende 4000 milliarder kroner. Kina har de siste årene fått enorme økonomiske muskler – og svir av betydelige midler på en storstilt modernisering av sitt forsvar, fremgår det av den militære hysjtjenestens rapport.

Les også: E-tjenesten: – Farligere konfliktdynamikk i Asia

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide utdyper til ABC Nyheter:

– Vi har digitale trusler veldig høyt på agendaen. Det digitale rom blir viktigere og viktigere. Både i forhold til sivil infrastruktur og i militære operasjoner, sier Søreide, som forventer at dette er tema når hun møter de andre forsvarsministrene i NATO i Brussel onsdag og torsdag.

– Det er helt klart at dette er høyt på agendaen i NATO også. Diskusjonen kommer hver gang, sier Søreide.

Angrepet uten å vite om det

Ifølge forsvarsministeren er mange land svært engstelige.

– Det er et område der man i mange tilfeller kan bli angrepet uten å vite om det. Det er vanskelig å sette inn mottiltak. Alle land er mer og mer avhengig av - og opptatt av - kommunikasjon, for å få militære systemer til å fungere. For å få operasjoner til å fungere. Det er en kilde til stor bekymring, understreker Eriksen Søreide.

Les også: – Norge hjelper USA med overvåking av Russland

Kina er gjennom telekommunikasjonsleverandørselskapet Huawei en aktør på det norske markedet. Det har partikolleger av Søreide i Høyre uttrykt stor bekymring for. Statsråden vil ikke kommentere det.

– Men jeg kan si: Vi følger nøye med på statlige aktører både på russisk og kinesisk side. Og det kommer vi til å fortsette å gjøre.

Sofistikerte kapasiteter

E-tjenestens anser statlige aktører som den største trusselen mot norske interesser. Russland besitter ifølge deres vurdering «sofistikerte kapasiteter som er utviklet for effektiv etterretningsinnsamling, kontraetterretning og ivaretakelse av intern sikkerhet». De mener landet har erfaring, høy kapasitet og etablerte institusjoner.

Mens Kina i stor grad anvender digitale operasjoner for å hente informasjon. Den utføres av flere miljøer – i stort volum.

– Det er ikke mer komplisert enn at i enkelte land er forbindelsene tette mellom staten, industri, forskningsinstitusjoner og ulike typer miljøer som har mulighet til å drive med sånt, sier Kjell Grandhagen.

Les også: Taus om Dagbladet har betalt for lekkede dokumenter

Kraftig engasjert

– Vi har ingen statistikk å legge frem. Men vi ser at både russisk og kinesisk etterretning er kraftig engasjert på dette området, sier generalløytnant Kjell Grandhagen.

Norsk e-tjeneste samarbeider spesielt tett med amerikansk etterretning.

– Vi ser på det globale bildet. Både det vi ser alene, og det vi ser sammen med våre samarbeidspartnere. Da fremstår bildet slik vi nå har beskrevet, sier E-sjef Grandhagen.

Han mener det er vanskelig å sammenligne digitale trusler opp mot konvensjonelle. Ved et terrorangrep kan mange mennesker bli drept kortsiktig.

Les også: EOS-utvalget: E-tjenesten har ikke brutt loven

– Effekten av operasjoner i cyber er kanskje på et helt annet plan. Det er tyveri av milliardbeløp i intellektuell informasjon. Viktig grunnlagsdokumenter for utforming av norsk politikk på ulike områder: Militære planer, forsvarsindustri, olje- og gassvirksomhet. Verdien av det er vanskelig å sette opp mot det andre. Men langsiktig kan konsekvensen av operasjoner i et digitale rom ha vel så alvorlige konsekvenser for landet, forklarer Grandhagen, og understreker:

– Særlig i en krisesituasjon, hvor man har skaffet seg evne til å sette kritisk infrastruktur ut av spill. Det vil være veldig, veldig alvorlig.

– Jeg regner med at dere i E-tjenesten angripes hele tiden?

– Det er få i dag som er forskånet fra å se truslene i det digitale rom.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus