Ny norsk forskning:– Blodpropp kan være første tegn på kreft

Noen ganger kan blodpropp (venøs trombose) være første tegn på kreft.

Vigdis Bache Semb og Arnljot Tveit ved Tromboseklinikken på Bærum sykehus har undersøkt forekomsten av kreftsykdom første år etter påvist blodpropp, hos alle pasienter der blodproppen ikke hadde noen åpenbar utløsende årsak.

– Vi fant at forekomsten var nesten ti prosent, som er lik den vi er kjent med fra annen forskning, sier forskningssykepleier Vigdis Bache Semb til ABC Nyheter.

Semb forteller at hovedhensikten med studien var å se om en såkalt begrenset kreftutredning ville avsløre krefttilfeller i denne pasientgruppen.

Studien, som er publisert i Tidsskrift for Den norske legeforeningen, viser at kreftutredningen avdekket 44 av 47 tilfeller, altså 94 prosent.

Forskningssykepleier Vigdis Bache Semb ved Tromboseklinikken på Bærum sykehus. Foto: Arnljot Tveit

– Vi ønsket altså å se på om denne utredningsstrategien var god nok. Resultatene viser at den avslører de aller fleste tilfellene av skjult kreftsykdom.

– Dette er interessant i og med at det både internasjonalt og nasjonalt har vært uenighet om i hvor stor grad man skal utrede for kreft, for ikke å overse noen tilfeller, sier Semb.

Les også: – Kaffe kan redusere risikoen for blodpropp

47 av 499 fikk kreft innen ett år

Fra 2003 til og med 2008 fikk 974 pasienter behandling for blodpropp ved sykehuset. 499 av disse tilfellene hadde ikke noen klar utløsende årsak.

47 av de 499 pasientene fikk påvist kreft i løpet av det første året etter blodproppen. Det tilsvarer 9,4 prosent av pasientene.

Ved Tromboseklinikken ved Bærum sykehus har de siden 2003 utredet pasienter som har fått påvist blodpropp uten kjent årsak, med en begrenset utredning.

Denne kreftutredningen innebærer kartlegging av sykehistorie, kroppsundersøkelse, samt undersøkelse av testikler og prostata hos menn og av brystene hos kvinner. I tillegg tar de standard blodprøver, urin- og avføringsprøver, og kvinner henvises til mammografi og gynekologisk undersøkelse, dersom dette ikke er gjort nylig. Om CT av lungene ikke allerede er utført ved utredning av blodproppen, gjøres vanlig røntgenundersøkelse av lungene.

Bare tre av de 47 krefttilfellene ble ikke avdekket med denne utredningen.

Les også: Sjekk om du er i fare for blodpropp

– Best både for pasienter og helsevesenet

Fordi studien viser at denne utredningen avdekket nesten alle krefttilfellene, mener Semb den bekrefter at den den begrensede kreftutredningen er hensiktsmessig, både med tanke på pasientene og ressursbruk i helsevesenet.

– Dette er et viktig funn for oss slik at man verken påfører pasienten unødig belastning i forbindelse med ytterligere undersøkelser, eller belaster dagens helsevesen, økonomisk og personellmessig, mer enn nødvendig, sier forskeren.

– Viktig å utrede alle

Noe annet som er nytt i denne studien, er at forskerne ikke fant forskjeller på alder, kjønn eller hvor blodproppen satt da de sammenlignet pasienter som fikk kreft og de som ikke fikk kreft.

Det var for eksempel ikke slik at det var vanligere for kvinner som hadde hatt blodpropp å utvikle kreft, enn det var for menn som hadde hatt blodpropp. Det var også en spredning mellom ulike kreftformer og aldersgrupper.

Forskerne mener derfor at man ikke kan velge bort noen av dem som har fått denne formen for blodpropp, men heller bør gi alle i pasientgruppen tilbud om kreftutredning.

– Vårt materiale er relativt lite, så vi kan ikke trekke klare konklusjoner. Da det her er snakk om alvorlig sykdom, mener vi likevel at det er viktig at vi undersøker alle, uavhengig av alder, kjønn og plassering av blodproppen, sier Semb.

Les også: – Mye sukker øker risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom

– Nyttig når fastlegene skal overta

Hun forklarer at det i dag er slik at store deler av blodproppbehandlingen gjøres kun poliklinisk ved sykehusene, mens noen pasienter legges inn og skrives relativt raskt ut.

– Disse pasientene vil i fremtiden i mindre grad følges opp i spesialisthelsetjenesten og i større grad hos fastlegene, på grunn av samhandlingsreformen og nye behandlingsformer. Da blir det veldig viktig med god kommunikasjon mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, sier Semb.

Hun mener resultatene fra studien vil være nyttige i den forbindelse.

– Det vil da være behov for å legge gode planer for hva som skal gjøres og hvem som skal gjøre hva, slik at ikke noen av pasientene unngår å bli fulgt opp ordentlig, sier forskningssykepleier Vigdis Bache Semb, ved Trombroseklinikken på Bærums sykehus, til ABC Nyheter.