Venezuela rystes av vold
Venezuelas president Nicolas Maduro ba søndag om krisesamtaler i et forsøk på å bringe ro etter flere uker med protester mot regjeringen. – Nytt at demonstrasjonene har blitt såpass voldelige, sier norsk forsker.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Gatedemonstrasjonene er den største utfordringen mot Maduros regjering hittil.
Minst ti mennesker er drept og flere dusin såret i de daglige demonstrasjonene mot regjeringen som startet 4. februar.
Opposisjonen i Venezuela har vært delt de siste årene mellom Henrique Capriles, som har stått for en moderat linje, og den mer radikale og uforsonlige Leopoldo Lopez. Det var Capriles som tok initiativet til den omfattende protestmarsjen i hovedstaden Caracas lørdag.
Flere hundre tusen tok til gatene i helgen for å gi uttrykk for sitt raseri mot regjeringen. De protesterte mot skyhøy kriminalitet, høy inflasjon, mangel på mat og forbruksvarer, og påstått samarbeid mellom myndighetene og væpnede gjenger som støtter regjeringen.
Minst 25 personer ble såret i sammenstøt med sikkerhetsstyrkene sent lørdag. Utenfor presidentpalasset søndag oppfordret Maduro til en «nasjonal fredskonferanse» onsdag, der alle «sosiale, politiske, fagforenings- og religiøse grupper» skulle ta del.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Åtte døde og over 100 skadde i protestene i Venezuela
«Revolusjonær» regjering
Førsteamanuensis Benedicte Bull. Foto: UiO.
Maduro sa også at han ville be nasjonalforsamlingen om å nedsette en «Sannhetskommisjon» for å granske demonstrasjonene, som han hevder er et forsøk på å «rettferdiggjøre utenlandsk intervensjon i Venezuela».
– Demonstrasjonene er både organisert nedenfra og styrt ovenfra av den radikale delen av opposisjonen. Disse har åpenbare bånd til USA, uten at det er et kuppforsøk, slik president Maduro har hevdet, sier førsteamanuensis Benedicte Bull ved Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo, til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenPresident Maduro er tidligere bussjåfør og fagforeningsaktivist. Han står nå overfor sin største krise siden han ble valgt til president med knappe marginer i april 2013. Han ble leder for Venezuelas «bolivarianske revolusjon» etter bortgangen til sosialistikonet Hugo Chavez tidlig i fjor.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Maduro-regjeringen har ført mye av den samme linjen som Chavez, både økonomisk og politisk. Økonomisk har situasjonen i Venezuela blitt verre det siste året, med høy inflasjon og stor mangel på varer. Noe skal være iscenesatt av næringslivet selv, som boikotter, andre problemer er følge av den økonomiske politikken, sier Bull.
– Sikkerhetssituasjonen i landet har også blitt gradvis verre.
Mer vold
Den opposisjonelle venezuelanske generalen Angel Vivas Perdomo motsatte seg arrest søndag. Her sitter han væpnet på hustaket sitt i Caracas. Foto: Scanpix/AFP.
Regjeringen til «chavista’ene» kan fremdeles regne med støtte blant landets arbeiderklasse, og Maduro avholdt motdemonstrasjoner både lørdag og søndag i hovedstaden.
Søndag marsjerte grupper med eldre mennesker for å vise sin støtte til sosialistregjeringen, som har sittet ved makten siden 1999.
Artikkelen fortsetter under annonsenTilhengere av regjeringen kledd i rødt viftet med venezuelanske flagg og banner til støtte for Maduro, og protesterte mot det de kalte studentopposisjonens «fascistiske vold».
De daglige demonstrasjonene mot regjeringen begynte i byen San Cristobal vest i landet, og var ledet av demonstranter som raste mot den økende kriminaliteten. De har gradvis blitt preget av mer og mer vold.
Artikkelen fortsetter under annonsenI Caracas har det vært tilfeller der menn på pickup-biler, med motorsykkeleskorte, har truet demonstrantene.
– Etableringen av de såkalte colectivos har vært en strategi fra regjeringen for å «beskytte revolusjonen» mot «inntrengere». Colectivos er grupper av sivile som har fått tilførsler av våpen fra myndighetene. Mye tyder på at Maduro har forsøkt å få sine sikkerhetsstyrker til å beholde roen og bruke minst mulig vold, men at man har mistet noe av kontrollen over colectivos. Det har kommet rapporter om væpnede motorsykkelgjenger som har brukt vold mot demonstranter, sier Bull.
Artikkelen fortsetter under annonsen«Kupplan»
Opposisjonelle fyller en hovedgate i den venezuelanske hovedstaden Caracas lørdag. Foto: Scanpix/AP.
Maduro avviser enhver tilknytning til de væpnede gruppene, og hevder demonstrasjonene er del av en kupplan igangsatt av amerikanske myndigheter og den konservative tidligere kolombianske presidenten Alvaro Uribe. Flere dusin mennesker, blant disse opposisjonslederen Leopoldo Lopez (som åpent har krevd Maduros avgang) er pågrepet eller såret.
– Leopoldo Lopez står for en mer uforsonlig opposisjonslinje, der man aldri har sett Chavez og Maduro som legitime, på tross av at de har vunnet valg. Denne delen av opposisjonen sto bak kuppforsøket i 2002, sier Bull.
– Demonstrantene vil ha nyvalg, det tviler jeg på om Maduroregjeringen vil gå med på. Men de vil kanskje komme dem i møte på andre krav. Man har allerede gjort det noe lettere å kjøpe dollar, og redusert tiltalen mot Lopez. Man kan også gå med på en løslatelse. Men dette kan bli en langvarig krise med flere voldsepisoder.
– Det er ikke nytt med demonstrasjoner i Venezuela, men det er nytt at det har blitt såpass voldelig.
Øvrige kilder: AFP.
