– Det er en krise

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter blodbadet torsdag er ukrainske aktivister skeptiske til verdien av avtalen mellom myndighetene og opposisjonen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Storpolitisk spill

En ting er volden og kaoset på gaten i Kiev og andre steder i Ukraina. Men hvorfor viser Russland, EU og USA så stor interesse for utviklingen i nettopp dette landet?

– Man kan godt kalle det et geopolitisk spill. Før dette kaoset var nok Ukraina viktigere for Russland enn for EU. For Russland er Ukraina viktig symbolsk, den russiske statsdannelsen startet i Kiev. Mer direkte geopolitisk har Russland et uttalt ønske om å opprette en Eurasiatisk union, som skal inkludere post-sovjetiske stater minus Baltikum, sier forsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt.

– Det er ikke en gjenopprettelse av Sovjetunionen, men en reintegrering. Ukraina er helt sentralt i disse planene, siden landet er så stort og betydningsfullt. Prosjektet vil være mindre troverdig uten Ukraina. EU har en mer ambivalent holdning. Unionen har ikke lovet ut noe medlemskap til Ukraina, men ønsker at landet blir en vestlig, liberal stat, men uten at man har gitt løfte om noen utsikter til medlemskap.

EU ønsker en innføring av assosieringsavtalen som ble fremforhandlet og Janukovitsj sa nei til før jul. Den tyske kansleren Angela Merkel har oppfordret Janukovitsj til å godta EUs hjelp i sine samtaler med opposisjonen.

Russiske myndigheter har på sin side kommet med en serie fordømmelser både av demonstrantene og Vesten. Den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov har anklaget «ekstremister» for å forsøke å skape en borgerkrig, og har omtalt de vestlige sanksjonene mot ukrainske ledere som «bøllete».

– Med russiske øyne ser man en gjentakelse av det som skjedde under Oransjerevolusjonen i Ukraina og den arabiske våren, der det politiske styresettet i et land blir endret ved opprør i gaten. Det er Russland prinsipielt imot, de mener at det ikke vil føre noe godt med seg.

Minst 77 mennesker er døde etter tre måneder med protester mot den ukrainske regjeringen. Fredag ettermiddag ble det klart at den ukrainske opposisjonslederen Vitalij Klitsjko vil undertegne en foreløpig avtale med president Viktor Janukovitsj. Også opprørerne i landet skal ha sagt ja til avtalen, ifølge NTB.

Den ukrainske menneskerettighetsaktivisten Sasha Delemenchuk var skeptisk til verdien av avtalen da ABC Nyheter snakket med henne fredag formiddag.

– Vår president har alt for mange ganger lovet å undertegne avtaler, ikke drepe folk og ikke bedrive tortur. Jeg er ikke sikker på om han mener det denne gangen, sier Delemenchuk til ABC Nyheter på telefon fra Kiev.

Hun er koordinator ved det internasjonale programmet til organisasjonen Senter for borgerlige rettigheter som samarbeider med Menneskerettighetshuset i Norge.

Se også: Slåsskamp i Ukrainas parlament

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

60 drept torsdag

Krisen de siste månedene er den verste i Ukraina siden landets uavhengighet. Torsdag var den blodigste dagen siden demonstrasjonene mot regjeringen startet i november. Minst 60 mennesker ble drept under kraftige sammenstøt på uavhengighetsplassen i Kiev, melder AFP.

Les også: Olesya (21) twitret: – Jeg dør

Politiet åpnet ild mot demonstranter med hjemmelagde skjold. Sanitetsarbeidere som støtter opprørerne sier regjeringens snikskyttere åpnet ild mot demonstranter fra hustak.

– Jeg vet ikke hvordan folk som satt ved makten under disse hendelsene kan forbli i sine posisjoner. Jeg er ikke sikker på hvordan avtalen kan bringes i havn, og jeg er svært bekymret. Selv om opposisjonen og presidenten kommer til en avtale kan det være at folket ikke vil si seg enige. 77 mennesker har blitt myrdet, sier Delemenchuk.

Som del av avtalen har president Janukovitsj erklært at han vil kalle inn til et tidligere presidentvalg, uten å oppgi noen dato, samt starte prosessen med grunnlovsreformer og dannelsen av en koalisjonsregjering.

– Situasjonen er en tragedie. Vi får stadig vite om flere døde. Mer enn 500 ligger på sykehus, og enkelte blir ikke engang brakt til sykehus av frykt for at de skal forsvinne derfra. Mer enn 70 er registrert som savnede. Det er en menneskerettighetskrise, sier Delemenchuk.

Se også: Mulig løsning på krisen i Ukraina

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tortur

Blodige bårer satt ut i solen for å tørke, nær uavhengighetsplassen i Kiev. Foto: Scanpix/Reuters. Blodige bårer satt ut i solen for å tørke, nær uavhengighetsplassen i Kiev. Foto: Scanpix/Reuters.

Menneskerettighetsaktivistene frykter for disse savnede, da man tidligere har sett at et tyvetall har blitt utsatt for tortur. Man vet ikke hvem som står bak forsvinningene.

Det er blitt organisert egne sivile vakter ved sykehusene for å hindre at skadde blir hentet av politi eller bander.

Bortsett fra utbrudd av vold mot slutten av januar har demonstasjonene i Ukraina gått relativt fredelig for seg, men situasjonen utviklet seg til dødbringende kaos tirsdag.

Demonstranter marsjerte mot nasjonalforsamlingen i et fredelig opptog på 20.000 med mål om å presse regjeringen til å godta deres krav, men det utviklet seg til voldelige sammenstøt som varte dagen og natten gjennom.

Fredag samlet omkring 20.000 demonstranter seg på Uavhengighetsplassen i Kiev, som har vært okkupert av demonstranter siden november og fremdeles var under opposisjonens kontroll fredag ettermiddag.

– I begynnelsen brukte politiet kun klubber, skjøt med gummikuler og kastet sjokkgranater. Men i det siste, særlig siden torsdag, har folk blitt skutt med snikskytterrifler og håndvåpen. Dette er ubevæpnede mennesker, uten spesiell beskyttelse, sier Delemenchuk.

Les også: Jagland kan bli megler i Ukraina

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skjøt inn i folkemengden

Opposisjonelle bemanner en barrikade i Kiev fredag. Foto: Scanpix/Reuters.Opposisjonelle bemanner en barrikade i Kiev fredag. Foto: Scanpix/Reuters.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Volden torsdag startet da demonstranter startet en offensiv mot opprørspoliti for å jage dem fra plassen. Væpnet med brannbomber, batonger og brostein skjøv de politifolkene tilbake. Disse svarte med gummikuler, sjokkgranater og Kalashnikov automatgevær.

– Det finnes videoer som viser politi på hustakene skyte mennesker. Politiet har også - siden begynnelsen av demonstrasjonene - mobilisert gjenger av unge pøbler, som slår demonstranter, bomber biler og angriper folk på gaten, sier Delemenchuk.

Bilder av blodbadet som fulgte sjokkerte det internasjonale samfunnet. Det hvite hus uttalte at amerikanske myndigheter er «rystet over bildene av ukrainske sikkerhetsstyrker som bruker automatvåpen mot egen befolkning».

Frivillig sanitetspersonell, som lagde et improvisert likhus på et hotell like ved plassen, anklaget politiet for å ha drept demonstranter med skarpe skudd.

Ukrainas innenriksdepartement svarte at det forbeholdt seg retten til å skyte med skarpt «i selvforsvar». Departementet anklaget også «ekstremister» for å ha kidnappet 67 av deres menn og holdt dem som gisler. Fredag formiddag anklaget innenriksdepartementet også demonstranter for å ha skutt mot politiet.

Les også: Ukrainas opposisjon har også sagt ja til avtalen

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Trenger verdens hjelp

En mann beveger seg blant brennende rester på Uavhengighetsplassen i Kiev. Foto: Scanpix/Reuters.En mann beveger seg blant brennende rester på Uavhengighetsplassen i Kiev. Foto: Scanpix/Reuters.

Tre utenriksministre fra EU (Polen, Tyskland og Frankrike) og en russisk utsending fløy torsdag inn for krisesamtaler, mens det internasjonale samfunnet uttrykte stadig økende uro over krisen i den tidligere Sovjetstaten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi behøver et internasjonalt nærvær for å stanse volden. Selv i natt har mennesker blitt skutt på Maidan av snikskyttere, selv om EU-ministerne er til stede i hovedstaden. Vi trenger europeiske parlamentarikere, Europarådets nærvær, diplomater, journalister og aktivister. Vi trenger observatører som kan etterforske menneskerettighetsbrudd. En slik humanitær krise behøver en internasjonal etterforskning.

– Det er snakk om å introdusere sanksjoner mot dem som er ansvarlige for brudd på menneskerettighetene og å skyte mot en fredelig folkemengde. Vi tror det vil hjelpe. Mafiaens midler bør fryses, sier Delemenchuk.

Krisen oppstod i november da Janukovitsj avviste en integrasjonsavtale med EU til fordel for et tettere samarbeid med Russland. Dette opprørte EU-vennlige deler av befolkningen som begynte å organisere demonstrasjoner.

– Det finner sted demonstrasjoner nesten alle steder i landet, på plasser som den vi har i Kiev. I noen tilfeller har det vært voldelige sammenstøt. Regionene spiller nå en mer aktiv rolle, sier Delemenchuk.

Les også: Olesya (21) twitret: – Jeg dør

Artikkelen fortsetter under annonsen

Høyreekstreme

Utsikt over folkemengden på Uavhengighetsplassen i Kiev. Foto: Scanpix/AFP.Utsikt over folkemengden på Uavhengighetsplassen i Kiev. Foto: Scanpix/AFP.

Opposisjonen i Ukraina er en broket forsamling. I deres rekker finnes det også høyreekstremister, slik blant annet britiske Channel 4 omtaler i denne artikkelen fra januar.

Blant partiene i opposisjon til den sittende regjeringen finner man nasjonalistpartiet Svoboda (Frihet), som slett ikke er vennlig innstilt til EU. Dette er landets fjerde største parti, med 36 representanter i nasjonalforsamlingen. På gaten finner man blant annet Pravy Sektor (Høyresektoren), en gruppe militante høyreekstremister.

– Pravy Sektor er en uformell sammenslutning av ulike organisasjoner på ytre høyre fløy. De utgjør ikke et flertall av demonstrantene. Demonstrasjonene forener mange ulike mennesker fra ytterste venstre til ytterste høyre, folk uten politisk tilhørighet, eldre, tenåringer, alle. Pravy Sektor er den mest radikale gruppen i demonstrasjonene, og har tatt til orde for mer handling. Det finnes enkelte tilfeller av vold fra demonstrantenes side, og Sektor kan ha en rolle i disse, men de er ikke en ledende kraft i demonstrasjonene, sier Delemenchuk.

Hun får støtte av forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, Tor Bukkvoll.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det har bestandig eksistert høyreekstreme elementer i opposisjonen i Ukraina. De har aldri utgjort et flertall, men har vært til stede på Uavhengighetsplassen hele tiden. Slike grupper gjør gjerne mer ut av seg når det blir voldelig. Men de har ingen dominerende rolle på plassen.

Forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt Tor Bukkvoll. Forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt Tor Bukkvoll.

Bukkvoll mener de fleste demonstrantene har hatt fredelige intensjoner.

– Men når politi og opprørere braker sammen blir det ofte en voldsdynamikk der folk kan bli radikalisert, sier forskeren til ABC Nyheter.

– Det er den politiske ledelsen som har ansvaret for at man satte inn opprørspoliti mot demonstrantene. Hvis det stemmer at det er satt inn snikskyttere kan jeg ikke skjønne hvordan det skal kunne forsvares.

Bukvoll mener det er for tidlig å fordele skyld for torsdagens voldshandlinger.

– Men det er viktig at det ikke fremstilles som om dette var en høyreekstrem demonstrasjon mot Janukovitsj.

– Det vi ser i Ukraina er et spontant folkeopprør mot en korrupt politisk ledelse som vanstyrer landet. Det betyr selvsagt ikke at alle elementer i opposisjonen er like sympatiske, sier Bukkvoll.

– Da Svoboda ble valgt inn i parlamentet kunne de kanskje sammenlignes med Sverigedemokratene. Det er et stort sprik innad i partiet, fra fascistlignende grupper til mildere former for nasjonalisme. Det er ikke til å stikke under stol at det finnes radikale nasjonalistiske elementer, men dette er ikke en dominerende kraft i ukrainsk opinion eller folkebevegelsen vi ser nå.

Se også: Olga reiser fra trygge Oslo til Kiev for å hjelpe

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Lovlig valgt

Opprøret har spredd seg i Vest-Ukraina og deler av det sentrale Ukraina. I deler av Vest-Ukraina er Janukovitsj parti oppløst. Det er en ukrainsk-språklig majoritet i vest, og en russiskspråklig majoritet i øst, men denne delingen av landet i øst og vest går ikke langs skarpe skillelinjer.

– Hele det sentrale Ukraina er en flytende overgang, og om man skulle delt landet i to ville det vært fryktelig vanskelig å vite hvor grensen skulle gå. Den økonomiske eliten i øst ønsker heller ingen løsrivelse, med utsikten det ville gi til russisk kontroll over deres bedrifter, sier Bukkvoll.

– Janukovitsj ble lovlig valgt i 2010, og det er nok bakgrunnen for at han har vært så lite kompromissvillig. Befolkningens motargument er at han har gått langt utover fullmaktene han ble gitt, ved å berike seg selv og dem rundt seg på statens bekostning, endre valglovgivningen så han sikret flertall i parlamentsvalget i 2012 og endre konstitusjonen så han sikrer presidentembetet mer makt.

Skutt på gaten

En amatørvideo hentet fra sosiale medier viser hvordan en demonstrant blir skutt under sammenstøtene i Ukraina tirsdag natt. Videofotografen har sagt at dette er den andre personen som er blitt skutt rett foran ham.