Meny

– Stoff i hvitløk kan ta knekken på resistente bakterier

– POTENT STOFF: Et stoff som finnes naturlig i hvitløk, kan i fremtiden bli viktig i kampen mot antibiotikaresistente bakterier, som regnes som en av vår tids største helsetrusler. Foto: Colourbox.com

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dansk forskning har vist at et stoff i hvitløk har egenskaper som gjør at det kan bli viktig i kampen mot resistente bakterier. – Interessante funn, mener overlege Dag Berild.
Resistente bakterier

Et antibiotikum er et stoff som produseres av mikrober og dreper eller hemmer veksten av andre mikrober.

Penicillin ble tilfeldig oppdaget i 1928.

1950-tallet kom antibiotika i bruk i vanlig medisinsk praksis. Det ble en revolusjon for både legene og pasientene.  

Ordet antibiotikum ble første gang brukt i 1942 av den amerikanske forskeren Selman A. Waksman.

Antibiotika ble opprinnelig framstilt av «ufarlige» mikroorganismer (vanligvis sopp fra jordbunnen) for å bekjempe de «farlige» mikroorganismene, altså de som forårsaker sykdom hos mennesker og dyr.

Etter hvert som den kjemiske strukturen til stoffene ble kjent, har man fremstilt en hel rekke antibiotika i laboratoriene, syntetisk antibiotika.Det har vært mulig å framstille stadig nye antibiotika ved å foreta små kjemiske forandringer av de gamle stoffene, og etter hvert har man også utviklet syntetiske stoffer som ikke finnes fra før i naturen.

Antibiotika må kunne utøve giftvirkning på bakterier, sopp, virus mv. uten i vesentlig grad å skade cellene i kroppen til individet som tar antibiotika.  

Det har vært vanskeligere å finne stoffer som virker godt mot virus (antivirale midler) enn mot bakterier og sopp. Midler som virker på virus, vil lettere kunne skade pasienens egene celler.

Stadig flere bakterier utvikler resistens mot stadig flere typer antibiotika. Resistens betyr at medisinen ikke lenger tar knekken på bakterien. De senere årene har det blitt mer vanlig med bredspektrede antibiotika - de dreper flere typer bakterier på en gang, men ødelegger også mer av den normale bakteriefloraen i kroppen. Da er det lettere å få bivirkninger som antibiotikadiaré eller sopp i skjeden.

Antibiotika er blant de legemidler som har hatt størst betydning for folks helse. Derfor regner både Verdens helseorganisasjon (WHO) og EU den raske utviklingen av antibiotikaresistente bakterier som en av de størst truslene mot menneskers helse.

Nå har en dansk forsker i laboratorieforsøk og forsøk på mus vist at et stoff i hvitløk kan ta knekken på resistente bakterier, når det brukes sammen med antibiotika.

– Vi vet det finnes en potent kjemisk forbindelse i hvitløksplanten som avvæpner resistente bakterier ved å lamme deres kommunikasjonssystem, sier forsker Tim Holm Jakobsen i en pressemelding fra Københavns Universitet.

– Interessante funn

– Dette er avgjort interessante laboratoriefunn som man bør forske videre på, sier overlege Dag Berild, ved infeksjonsmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus (OUS), til ABC Nyheter.

Overlegen, som har vunnet flere priser for sin forskning på antibiotikabruk, forklarer at verden er på desperat jakt etter nye antibiotika.

– Det har ikke kommet nye antibiotika de siste 20 årene på tross av at vi har en verdensomspennende pandemi av resistente bakterier, sier Berild.

Les også: - Resistente baktierer er en trussel mot moderne medisin

– Virker sammen med antibiotika

Fredag forsvarer den unge danske forskeren Tim Holm Jakobsen sin doktorgradavhandling, som viser at hvitløksstoffet ajoene forhindrer bakteriene fra å skille ut giftstoffet rhamnolipid, som ødelegger de hvite blodlegemene i kroppen.

Les også: På jakt etter nye antibiotika

– De hvite blodlegemene er vanskelige å unnvære, fordi de er en effektiv del av immunforsvaret og både forebygger infeksjoner og dreper bakterier, forklarer Jakobsen.

Når bakterier klumper seg sammen i såkalt biofilm - hvor de omgir seg med en seig hinne av organiske materialer - blir de motstandsdyktige overfor antibiotika.

– Ajoene understøtter og forbedrer behandlingen med tradisjonell antibiotika. Det kan vi tydelig se på biofilm dyrket i laboratoriet og i forsøk med mus.

– Når vi tilsetter antibiotika til biofilm har det veldig liten effekt. Ajoene alene har heller ikke nevneverdig effekt. Det er når man kombinerer de to, at noe skjer, forklarer Tim Holm Jakobsen.

I forsøkene dreper kombinasjonsbehandlingen med ajoene og antibiotika mer enn 90 prosent av den normalt resistente biofilmen, ifølge forskeren.

Les også: - Begrens antibiotikabruken -det går som regel over av seg selv

Tilsvarer 50 hvitløk om dagen

I studien har han og kollegene konsentrert seg spesielt om bakterien Pseudomonas aeruginosa, som blant annet gir infeksjoner i pasienter med kroniske bensår og i lungene hos pasienter med cystisk fibrose.

Fordi mengden ajoene i hvitløk er så liten, skal det om lag 50 løk om dagen til for å oppnå en ønsket effekt. Derfor må legemiddelindustrien på banen for å lage en syntetisk variant av stoffet, forklarer forskeren. 

– Det er nødvendig å bygge videre på naturens utgangspunkt, sier Tim Holm Jakobsen.

Les også: Stadig flere turister smittes av resistente bakterier

– Ville være et stort fremskritt

Overlege Dag Berild som har vunnet flere priser for sin forskning på antibiotikabruk, synes den nye danske forskningen er spennende. Foto: Foto: Ragnhild Dalslåen / ABC NyheterOverlege Dag Berild som har vunnet flere priser for sin forskning på antibiotikabruk, synes den nye danske forskningen er spennende. Foto: Foto: Ragnhild Dalslåen / ABC Nyheter

Overlege Dag Berild ved OUS forklarer at et av hovedproblemene i infeksjonsbehandling er infeksjoner i tilslutning til fremmedlegemer, for eksempel proteser, hvor bakteriene danner en biofilm.

– Hvis man her finner et middel som kan virke synergistisk med antibiotika, ville det være et stort fremskritt, sier han.

Men om, og i tilfelle når, dette funnet kan få noen praktisk konsekvens, er det vanskelig å spå om, mener Berild.

– Det krever møysommelig årelang forskning og antagelig investeringer i milliardklassen før det eventuelt kan gi praktiske kliniske resultater.

Han mener forskning som dette er svært viktig og bør oppgraderes.

– Københavns Universitet har bevilget 30 millioner danske kroner til denne type forskning over en 5-årsperiode. I Norge gjøres det lite, sier overlegen til ABC Nyheter.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus