Shakir Waheib, et høytstående medlem av jidahistgruppa Islamske stat i Irak og Levanten (ISIL), fotografert i Anbarprovinsen i Irak. I løpet av fjoråret tok ISIL store territorier i Syria, særlig øst i landet. Foto: Scanpix/AP/militant nettsted.
– Det vil komme angrep i Vesten
Utlendinger strømmer til Syria for å krige. Mange av dem kommer fra europeiske land, deriblant Norge. PST og forskere frykter at enkelte vil bringe terroren med seg hjem.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Juridisk gråsone
Fremmedkrigervirksomhet utgjør en juridisk gråsone. I mange land er det ikke strengt tatt forbudt å reise til en konfliktsone. Den norske regjeringen arbeider med en ny handlingsplan om temaet som skal legges fram i løpet av våren 2014.
- I forbindelse med dette arbeidet vil en rekke tiltak bli vurdert. Målet er å få en handlingsplan som vil være et verktøy for de som arbeider direkte med utfordringene. Å forebygge bruk av internett som arena for rekruttering og radikalisering er ett av områdene som skal prioriteres i ny plan. Andre områder er blant annet å øke kunnskapen og kompetansen og styrke samarbeidet for tidlig forebyggende innsats, skriver statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Himanshu Gulati (FrP), i en e-post til ABC Nyheter.
I tillegg vurderer regjeringen behovet for å strafferegulere privates deltakelse i væpnet konflikt. Departementet vurderer hvorvidt det bør gis en generell bestemmelse som forbyr visse former for deltakelse i en væpnet konflikt.
- Hvilke utfordringer ser regjeringen ved retur av såkalte «fremmedkrigere» til Norge?
- PSTs trusselvurdering fremhever bekymringer knyttet til personer som har oppholdt seg i krigsområder og tilegnet seg kunnskap samt kapasitet til å bruke vold og våpen. Det er også utfordringer i å holde oversikt og få fulgt opp de som returnerer da det ikke er grensekontroll innad i Schengen.
- Informasjonsflyt og ansvarsfordeling mellom ulike instanser må klargjøres. Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen har gitt PST oppdrag om å lage rutiner for å varsle hjemkommunene til de returnerte individer PST har oversikt over, slik at de aktuelle kommuner kan følge opp individene helsemessig, psykososialt med videre, skriver Gulati.
Statssekretær i Justisdepartementet Himanshu Gulati (Frp). Foto: Justisdepartementet.
Analytikere anslår at det finnes mellom 6-8000 sunnimuslimske fremmedkrigere i Syria, hvorav 2000 fra Europa.
– Det er helt utenkelig at det ikke vil komme angrep i Vesten som involverer Syria-veteraner. Faktisk har vi kanskje allerede hatt et slikt angrepsforsøk i England i fjor høst, sier forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, Thomas Hegghammer, til ABC Nyheter.
– Man har aldri hatt så mange fremmedkrigere i en konflikt i den muslimske verden. Både i Irak og Afghanistan var det færre, sier Hegghammer.
I tillegg til de sunnimuslimske kommer omkring 5000-10.000 sjiamuslimske fremmedkrigere, hovedsakelig fra Libanon og Irak. Disse kjemper på regimets side.
Les også: – Flere og flere nordmenn reiser til konfliktområder
Flere nordmenn reiser
Det siste halvannet året har Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sett at personer knyttet til Norge med ekstreme holdninger har reist til Syria. Antallet har vært stigende.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Vi har tidligere sagt 30-40. Dette tallet har økt, uten at jeg vil gå nærmere inn på det. Det vi har fokus på nå er personer vi vet er i Syria, personer som har returnert fra Syria og personer som planlegger å dra til Syria. Det har høy prioritet hos PST, sier informasjonssjef Martin Bernsen i PST til ABC Nyheter.
Det er mange ulike aktører på bakken i Syria.
– De vi er interessert i er dem som på ulike måter støtter eller blir med i to konkrete grupper: ISIS og al-Nusra-fronten. Dette er grupper vi regner som terrororganisasjoner, sier Bernsen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenISIS (Islamske stat i Irak og Levanten) ble dannet i april 2013 og vokste ut av en al-Qaidatilknyttet organisasjon i Irak. Den har siden blitt en av de viktigste jihadistgruppene som kjemper mot regjeringsstyrkene i Syria, og består av blant annet flere tusen fremmedkrigere. Nusrafronten er en annen jihadistgruppering. Disse har i perioder ligget i konflikt, og al-Qaidaleder Ayman al-Zawahri uttalte nylig at ISIS ikke lenger er med i terrornettverket.
Artikkelen fortsetter under annonsenAl-Qaida er tydelige på at de ønsker å ramme vestlige mål, mens ISIS hittil later til å ha mer regionale målsetninger, med opprettelsen av en islamistisk stat i området som hovedambisjon.
– Kjennetegnet for de som drar til Syria er ideologien og holdningene de har til vold. Det gjør dem til fokus for PST. Hvis man drar ned av andre grunner er det ikke så interessant for oss, sier Bernsen.
Les også: – PST overvåker ti islamister bare i Fredrikstad
Profetens Ummah
Ifølge Hegghammer ved FFI er de som reiser fra Norge stort sett tilknyttet nettverket rundt islamistgruppen «Profetens Ummah». Bernsen ønsker ikke å kommentere hvilke grupper Syria-farerne tilhører i hjemlandet.
– Det dreier seg om det vi kaller ekstreme islamister. Disse er ofte norske statsborgere, med familiebakgrunn fra flere land. Noen er også etnisk norske konvertitter, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsen– I Syria vil de få anledning til å delta i krigshandlinger, og vi ser et potensiale for voldshandlinger når og hvis de kommer tilbake til Norge. Dette er ikke eksakt vitenskap, vi vet det ikke, men vi ser potensialet.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Ubaydullah Hussain anker ikke dommen
Terrorforsker Thomas Hegghammer ved Forsvarets forskningsinstitutt. Foto: FFI.
Dagbladet meldte i forrige uke at PST har siktet en 22 år gammel norsk-pakistaner etter terrorparagrafen 147d, som dreier seg om støtte til eller deltakelse i terrororganisasjoner.
Mannen ligger nå skadd på et norsk sykehus. Han er den første som åpent blir siktet etter å ha vært i Syria.
Saken er fremdeles under etterforskning.
- Vi driver forebyggende arbeid. Vi ønsker ikke at noen skal dra til Syria, og jeg tror ikke særlig mange familiemedlemmer ønsker å sende sine sønner og døtre til Syria for å slåss. Det å være ute i miljøene og snakke er noe vi kan gjøre, men erfaringen er at når PST kommer i kontakt med dem det gjelder har radikaliseringsprosessen kommet så langt at de drar likevel. Norske myndigheter har begrensninger på hva de kan gjøre. Man kan ikke hindre noen som er over 18 år i å reise, sier Bernsen.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Men er det ulovlig å reise til konfliktområder som Syria?
- Nei, men det er ulovlig å støtte eller tilhøre de to gruppene vi fokuserer på. De er definert av oss og FN som terrororganisasjoner, sier Bernsen.
Enkelte personer har returnert til Norge fra Syria. PST sier de har snakket med noen av dem, og gjør individuelle vurderinger av hvordan disse følges opp.
- Den nasjonale trusselvurderingen for 2014 vil bli lagt frem om ikke lenge. Syria-konfliktens påvirkning av trusselbildet i Norge vil bli et tema der, sier Bernsen.
Artikkelen fortsetter under annonsenUnge menn
Informasjonssjef i Politiets sikkerhetstjeneste Martin Bernsen. Foto: PST.
- Vi har i nyere tid aldri sett at så mange sivile norske borgere har dratt for å delta i en krig. Når disse vender hjem vil det kunne by på utfordringer. Syria ligger sentralt plassert i Midtøsten, og grensene er til dels dårlig bevoktet. Dette skiller Syria fra situasjonen i Irak for ti år siden, der det var betydelig vanskeligere å ta seg inn i landet, forklarer Hegghammer ved FFI.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det er også forholdsvis risikofritt å reise inn, da opprørsgrupper kontrollerer territorier i nord. I Irak ville amerikanske soldater konstant ha jaktet på deg, og man hadde kortere levetid som fremmedkriger, sier Hegghammer.
Lørdag uttalte eksilgruppen Syrian Observatory for Human Rights at antall drepte i borgerkrigen i Syria har oversteget 140.000.
Blant de drepte er det 71.141 sivile og opprørere, 8.972 ekstremister og krigere med forbindelser til al-Qaida, 2.837 uidentifiserte personer og 33.591 soldater fra regimestyrkene, ifølge tallene fra eksilgruppen, som regnes som opposisjonsvennlig. Tallene er ikke bekreftet av uavhengige kilder.
– Selvbildet til fremmedkrigerne er at de reiser for å hjelpe sivilbefolkningen i Syria. Når nøden er veldig stor gjør det at flere har lyst til å reise, sier Hegghammer.
Artikkelen fortsetter under annonsenIfølge Hegghammer dreier det seg stort sett om unge menn.
– Etter hvert har det blitt så å si bare ganske religiøse personer som reiser, folk som allerede har tilknytning til et islamistisk miljø i sine hjemland.
Artikkelen fortsetter under annonsen– For mennenes del er det krig de driver med, og det legger de heller ikke skjul på på sine Facebook-sider med videre. De betrakter seg selv som «hjelpearbeidere med Kalashnikov», for i den islamistiske bevegelsen går humanitær og militær bistand hånd i hånd.
Det finnes imidlertid unntak, noen kvinner reiser også.
– Det er mange flere kvinner i den europeiske kontingenten i Syria enn det har vært i tidligere europeiske kontingenter i andre muslimske land. Man regner med over 100 europeiske kvinner, hvorav 4-5 har vært norske, sier Hegghammer.
– Når det gjelder de fra Europa har de fleste en eller annen kobling til etablerte miljøer i hjemlandet.
Artikkelen fortsetter under annonsenFrykter terror i hjemlandet
Bekymringen ved fremmedkrigernes retur er at enkelte av dem vil kunne være motivert til å begå terror i opprinnelseslandet.
– Det har fremmedkrigerveteraner fra andre konflikter gjort, med stor effekt.
Det er ingen av gruppene i Syria som har noen uttalt anti-vestlig strategi per i dag. Gruppene fokuserer først og fremst på Syria, og dette skiller situasjonen fra Afghanistan-Pakistan, der man har en organisasjon – Al-Qaida – som systematisk forsøker å angripe Vesten.
– En gamechanger når det gjelder trusselen fra Syria er hvis en av organisasjonene i krigssonen bestemmer seg for systematisk å angripe Vesten. Da kan organisasjonen benytte seg av vestlige krigere i Syria som operatører, sier Hegghammer.
– Hvis utviklingen fortsetter som i dag er det ikke sikkert omfanget blir så stort som mange frykter, men situasjonen kan endre seg.
