Meny

Forsvaret kvitter seg med 30 millioner blyfrie miljøskudd

I 2008 ble HK-416 Hærens standardrifle, men den blyfrie ammunisjonen ga skytterne metallfeber og helseskader. Her brukes våpnet på skytekurs for artillerijegere. Ill.foto: Forsvarets mediesenter

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tre år etter at Forsvaret stanset bruken av blyfri ammunisjon, ser det endelig ut til at man kan bli kvitt patronene som gjorde skytterne syke.

Forsvaret ser nå ut til å kunne kvitte seg med de 30 millioner patroner med helseskadelig miljøammunisjon som har ligget ubrukt på lager.

Det er tre år siden Forsvarssjefen la ned forbud mot å bruke patronene NM-229/ 230 fordi man risikerte metallfeber og andre helseskader ved å bruke dem.

Nå behandler Forsvarsdepartementet (FD) et forslag om at de helseskadelige patronene skal tilbake til produsenten Nammo.

Les også: Ammunisjon gir norske soldater helseplager

Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) har inngått en kontrakt hvor de 30 millioner patronene skal skiftes ut med en ny miljøammunisjon med typebetegnelse NM-255/ 256 i bytteforholdet 2,5 til 1.

Forsvaret skal i sin tid ha betalt mer enn 100 millioner kroner for ammunisjonen som viste seg å være skadelig for brukerne.

Bruksforbud

I miljøammunisjonen var blykjernen er byttet ut med stål. Den ble ikke testet ut på norske våpen for den ble introdusert i forbindelse med utbyggingen av et 193 kvadratkilometer stort skytefelt i Åmot kommune, Regionfelt Østlandet, som avisen Dagbladet avdekket i 2009.

Problemene ble særlig store etter at HK 416 ble innført som Hærens nye angrepsrifle i 2008.

Og allerede året etter ble det lagt restriksjoner på bruken av den nye blyfrie miljøammunisjonen som ble brukt. I 2011 la Forsvarssjefen ned bruksforbud for denne typen ammunisjon.

Både Forsvarets hovedverneombud (FHVO) og Arbeidstilsynet hadde da protestert mot den helseskadelige miljøammunisjonen.

Etterpå har Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) gjort tester for å finne årsaken til helseproblemene, og har også deltatt i utviklingen ny ammunisjon.

Metallfeber

I sin årsmelding for 2013 skriver FHVO at bruken av NM 229/ 230 ble stanset etter «gjentatte symptomer på metallfeber» og «at personell i urovekkende mange tilfeller ble svimmel, kvalm, uvel, fikk pustevansker og feber».

Etterpå har man gjort en rekke forbedringer på lukkede og overbygde standplasser.

Oberstløytnant Roger Jakobsen, som er Forsvarets sentrale hovedverneombud, skriver også at «det er nå registrert et betydelig press for å ta i bruk sperret ammunisjon i forbindelse med andre håndvåpen enn HK 416 av økonomiske årsaker».

Men nå ser det altså ut til Forsvaret stort sett vil klare å kvitte seg med den helseskadelige ammunisjonen.

– Vi er i dialog med Nammo som er leverandør, og kommer til å selge det meste av ammunisjonen tilbake. Det gjelder den typen som det ble lagt ned bruksforbud mot og som ble anskaffet til bruk i HK416 i sin tid, sier FLOs informasjonsdirektør Marianne Øiahals, til ABC Nyheter.

Men om 5 millioner skudd som er lenket sammen er fortsatt tenkt brukt i en annen type våen:

– Noe av det vi har på lager er lenket ammunisjon som brukes i maskingevær. Den lenkede ammunisjonen ønsker vi å teste ut på Minimi lett maskingevær, for å se om den kan brukes uten å eksponere skytteren for de samme avgassene som ved bruk av ammunisjonstypen i HK416, sier hun. 

– FFI har allerede gjennomført en rekke utslippstester, og det vi ønsker å teste ut i tillegg er praktiske tester på skytebanen. Testene vil gjennomføres i samarbeid med Forsvarets HMS-organisasjon, og hvis vi skal gjøre det så vil det skje i løpet av 2014.

Hovedverneombudet sier på sin side at skuddene først må testes i laboratoriumsforhold før mennesker igjen utsettes for prøvene.

– Disse testene må gjennomføres på riktig måte og i riktig rekkefølge, sier oberstløytnant Roger Jakobsen som også mener at han har fått gjennomslag for dette i organisasjonen.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus