Norge sakker akterut på forventet levealder

INGEN SELVFØLGE: – Vi har noe å strekke oss etter. Selv om vi har det veldig godt i Norge, skal vi ikke ta god helse og helsetjeneste som en selvfølge, sier helsedirektør Bjørn Guldvog. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
INGEN SELVFØLGE: – Vi har noe å strekke oss etter. Selv om vi har det veldig godt i Norge, skal vi ikke ta god helse og helsetjeneste som en selvfølge, sier helsedirektør Bjørn Guldvog. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Norge ligger nå på 13. plass i verden når det gjelder forventet levealder. Vi har høyere dødelighet av hjerte- og karsykdommer enn Danmark og Spania og høyere dødelighet av KOLS enn Polen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi har best levekår, men lever ikke like lenge som folk i land vi sammenligner oss med, sa helsedirektør Bjørn Guldvog da han onsdag presenterte Nøkkeltall for helse- og omsorgssektoren 2013.

Norge med sine 81,4 år, ligger på 13. plass i verden (10. plass i OECD) i forventet levealder ved fødsel.

For 40 år siden lå Norge på andre plass på denne statistikken. I Sveits er forventet levealder 1,4 år lengre, det vil si 82,8 år. Andre land som Sverige, Island, Italia og Frankrike ligger også foran oss.

– Vi har noe å strekke oss etter. Selv om vi har det veldig godt i Norge, skal vi ikke ta god helse og helsetjeneste som en selvfølge, sier helsedirektør Bjørn Guldvog i en pressemelding.

Les også: – Mye sukker øker risikoen for å dø av hjerte- og karsykdommer

– Må få bukt med dagligrøyking

Norge har høyere dødelighet av hjerte- og karsykdommer enn Danmark og Spania, og høyere dødelighet av KOLS enn Polen. Dødeligheten av kreft har stagnert i Norge, mens den har gått ned i mange andre OECD-land.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Guldvog sier at man ved å satse mer på å få bukt med dagligrøyking vil kunne unngå omkring 2000 tobakksrelaterte dødsfall årlig.

– Vi kan da nærme oss de landene som har lavest dødelighet, sier helsedirektøren.

Les også: – Magert kosthold forebygger ikke hjerteproblemer

Fire av fem for lite aktive

Helsedirektoratet har tidligere trukket frem inaktivitet som en av vårt tids største trusler mot folkehelsen. Stillesitting er fortsatt et problem, ifølge helsedirektøren.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er gledelig at færre er fullstendig inaktive, men fortsatt er nesten fire av fem voksne mindre aktive enn anbefalt, sier han og legger til:

– Fysisk aktivitet er god medisin, både for fysisk og psykisk helse gjennom hele livet, også i alderdommen. Ved bare litt mer fysisk aktivitet, vil vi øke arbeidsevnen, ytelsen, livskvaliteten, redusere sykdomsbyrden og bedre alderdommen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les mer: - Stillesitting er den nye epidemien

– Må ha et godt tilbud til unge

Levekårsundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at de fleste har god psykisk helse, mens rundt ti prosent har dårlig psykisk helse. Andelen varierer med utdanningsnivå. Hele en av fem kvinner med grunnskole som høyeste utdanningsnivå, har dårlig psykisk helse, ifølge undersøkelsen.

– Flere oppsøker helsetjenesten for psykiske problemer. Selvmord og overdosedødsfall tar forholdsvis mange leveår i befolkningen. Vi ser en økning i psykiske helseproblemer i ungdomsårene, fra 8. til 10. klassetrinn, sier Guldvog.

Les også: – Usunt kosthold kan gi psykiske plager hos barn

Han understreker viktigheten av at at unge mennesker får den hjelpen de har behov for gjennom helsestasjon, skolehelsetjeneste, kommunale tilbud og psykisk helsevern.

– Det kan bidra til lavere frafall i skolen, bedre tilpasning til arbeidslivet, større mestring og bedre livskvalitet. Dette vil bidra til at vi unngår sykdom, øker livskvalitet og kan legge gode leveår til våre liv, sier helsedirektøren i pressemeldingen.