Meny

Felleskjøpene bistår soyadyrkere:

Fattigbønder i Mosambik fikk frøfabrikk av norske bønder

Kime til velstandsvekst og ernæring i Mosambik: Åpningsfest for frøfabrikken fra Trøndelag. Men borgerkrig truer. Foto: Lars Fredrik Stuve.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En gledens dag for 20.000 småbønder nord i Mosambik da de åpnet en frøfabrikk gitt av Felleskjøpene i Norge.

Det var stor stemning da mosambikiske bønder i slutten av januar tok et viktig skritt i velstandsutviklingen i den fattige Nampula-regionen nord i Mosambik, ett av verdens minst utviklede land:

Da kunne de åpne sitt eget frørenseri.

I 2002 hjalp bondeeide Norske Felleskjøp i samarbeid med Norad og Norges Vel småbønder i Nampula i gang med å dyrke soya. Etter mange års borgerkrig var det slutt på soyadyrking i landet.

Det hele startet med noen sekker såfrø og opplæring.

Tolv år etter er 20.000 bønder i gang og har kommet så langt at de ikke behøver å kjøpe såkorn, men kan dyrke det selv. Men da trengs rensing av frøene.

Fra null til eget frø

Eget frø: Ting skjer i Nampula. Foto: Lars Fredrik Stuve.Eget frø: Ting skjer i Nampula. Foto: Lars Fredrik Stuve.

– Felleskjøpet ga bort renseriet som vi fikk til overs i Trøndelag, forteller administrerende direktør Lars Fredrik Stuve i Norske Felleskjøp til ABC Nyheter.

– I stedet for å selge den, ga vi den bort til Ikuru, soyaprodusentenes samvirkeorganisasjon, forteller Stuve vel hjemme etter at han deltok i åpningsfestlighetene i slutten av januar.

Maskineriet mosambikerne fikk, behandler innhøstede frø, som jo har masse bøss og ulik størrelse på korn, så det blir en homogen såvare.

– Problemet i Mosambik var at de ikke fikk tak i såvare i det hele tatt, men måtte til nabolandene, forteller Stuve.

– Forutsetningen var at såfrøfabrikken skal eies av de lokale bøndene, legger han til.

Nå har er ekspert fra Norges Vel gått inn i styret i Ikuru.

–Bøndene der trenger fortsatt opplæring. Målet er at de skal bygge opp et samvirkeselskap lik Felleskjøpene i Norge, forklarer Stuve.

Dette skjer i landet som i 2013 var nr. 185 av 186 på levekårsindeksen til FNs utviklingsprogram UNDP.

Kjede med kylling i enden

Saken fortsetter under bildetFra Trøndelag til Nampula: Frørenseanlegget betyr mye der det havnet. Foto: Lars Fredrik Stuve.Fra Trøndelag til Nampula: Frørenseanlegget betyr mye der det havnet. Foto: Lars Fredrik Stuve.

Felleskjøpet startet opprinnelig prosjektet med henblikk på å gi Mosambik en eksportmulighet. Selskapet garanterte oppkjøp av all soya Nampula-bøndene kunne selge, til en garantert minstepris.

Det viste seg at soyaen heller ble solgt til lokalt forbruk. Befolkningen bedret dermed tilgangen til proteinføde, samtidig som bøndene fikk nye inntekter.

Nå legger soyaen grunnlag for en lenger verdikjede, kan Stuve fortelle etter sitt besøk. Lokale krefter har startet et stort anlegg for kyllingproduksjon.

– De selger 70 prosent av kyllingene til småbønder som fôrer dem opp. En viktig bestanddel i fôret er soyaen, sier Stuve.

Tøff handelskonkurranse mot u-land

Enkle midler: Soyabønder i Mosambik har lite å stille opp mot industrilandbruket i Brasil. Foto: Lars Fredrik Stuve.Enkle midler: Soyabønder i Mosambik har lite å stille opp mot industrilandbruket i Brasil. Foto: Lars Fredrik Stuve.

Soya- og kyllingproduksjonen i fattige Mosambik er eksempel på at det er svært så stor forskjell også mellom det vi kaller utviklingsland. I verdensvinneren Brasil produseres soya på gigantiske arealer med svære maskiner. Produksjonen kjøpes opp av multinasjonale selskaper.

Likedan er Brasil hypereffektive i produksjonen av kylling og andre kjøttvarer.

– Spennende i mitt perspektiv er at den største konkurrenten til disse kyllingprodusentene, var importert frossen kylling fra Brasil, levert for 1,50 dollar. I Mosambik klarte de ikke å produsere for under tre dollar per kilo, enda så lave kostnader det er med arbeidskraft, bemerker Lars Fredrik Stuve.

Ambassaden overtar

Norges ambassadør Mette Masst var også til stede på åpningen av frørenseriet. Felleskjøpet har nå overrakt stafettpinnen til ambassaden, som nå støtter soyaprosjektet økonomisk videre, i samarbeid med andre aktører.

Fra fokus på å starte produksjon for å få import til Norge, bruker ambassaden nå såkalte lokale midler, prosjektet vårt i samarbeid med CLUSA Cooperative League of USA.

Vi har overlatt soyaproduksjonen fra null, introdusert soyaproduksjon i Mosambik etter at det helt forsvant under borgerkrigen.

Under en urolig himmel

Hardt tiltrengt framgang kan imidlertid bli truet av ny uro i dette borgerkrigherjede landet. Ulike politiske krefter har dratt i gang det som observatører kaller en uærklært krig.

Det er fare for ny borgerkrig, melder allAfrica.com. Fra landet ble selvstendig i 1975 fram til 1992 ble 900.000 mosambikerne drept i borgerkrigen som herjet da.

Nordmenn oppfordres til å vise aktshomhet hvis de reiser til Nampula, advarer Utenriksdepartementet i sine reiseråd.

Les mer om soyasatsingen i Mosambik hos Felleskjøpet

Takk for at du abonnerer

Motta våre nyheter via Messenger

Jeg godtar brukvervilkårene
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus