Meny

Vil bruke WTO-liberalisering som middel:

Sylvi Listhaug sier lavere toll gir mer matproduksjon

– Mer frihandel i WTO vil øke landbruksproduksjonen i landene som har best forutsetninger. Også i Norge kan produksjonen øke, mener Sylvi Listhaug, her på den norske standen under utsillingen Grüne Woche i Berlin.Foto: Landbruks- og matdepartementet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Da 69 landbruksministre nylig diskuterte hvordan verden skal øke matsikkerheten trass klimaendringer, begrensede naturressurser og stadig flere mennesker, trakk Sylvi Listhaug opp et overraskende kort.

En ny avtale i WTO (Verdens handelsorganisasjon) er ifølge den norske landbruks- og matministeren et middel til bærekraftig økning av matproduksjon globalt - og i Norge.

– I en verden der befolkningen vil bli 9 milliarder i 2050, står vi foran tidenes største utfordringer når det gjelder matsikkerhet. Et økende behov for mat må oppfylles samtidig som vi letter presset på en begrenset naturressurs-base for mat og landbruk.

Det sa Sylvi Listhaug (Frp) da hun 18. januar deltok på et ministermøte i Berlin om hvordan man skal sikre tilgangen til mat og næring for alle sultende i verden. Det endte opp med en erklæring om hvordan man skal styrke landbruket og dermed matsikkerheten.

Målet med forhandlingene i WTO er å lette eksportlandenes muligheter til å komme inn på andre lands markeder, og innskrenke statenes adgang til å støtte matproduksjon i eget land.

- Vi må bygge på resultatene WTO har levert, og ta nye skritt, inkludert på landbruk, sa Listhaug på vegne av Norge.

Det er ikke alle enige i.

Landbruksekspert Christian Anton Smedshaug mener tvert i mot at Listhaugs forslag svekker verdens matproduksjon og viser til Sverige som eksempel.

Les: Småbrukarlaget: WTO-avtalen er et tilbakeslag

– Mer der det er gode forhold

Listhaug mener friere handel vil øke produksjonen der det er gode forhold, og tror norsk landbruk vil bli blant vinnerne.

- I talen din sa du at handelsliberalisering i WTO er et middel til å øke matforsyningen i en verden med voksende befolkning, med begrensede naturressurser og en klimaendring på gang. Hvordan kan liberalisering sikre mer matproduksjon over hele verden?

- Jeg mener man bør produsere mer der det er gode forhold til det, og være med på å brødfø verdens befolkning. Det har fått positive virkninger på alle andre områder der en har hatt handelsliberalisering, sier Listhaug til ABC Nyheter.

Dette norske synspunktet fikk ikke tilslutning i ministererklæringen, som ikke nevner WTO med ett ord.

– Norge er konkurransedyktig

- Hvilken virkning vil det ha på norsk selvforsyning, som regjeringen ønsker å ha så høy som mulig?

- Jeg tror at Norge er konkurransedyktig, jeg, sier statsråden, som onsdag deltok på en stor konferanse om norsk kornproduksjon.

Der ble det lagt fram en rapport med motsatt inntrykk: Norge hadde i fjor den laveste kornavlingen siden 1976, med 890.000 tonn.  Dette er 15 prosent lavere enn snittet siste tre år.

Arealet falt med 120 000 dekar til om lag 2 900 000 dekar. Siste ti år har om lag 40 000 dekar gått ut pr år.

Les: Sjokktall for tap av kornåkre i Norge i 2013

Ikke redd for norsk mat

Allerede med dagens tollvern, som Listhaug og Frp ønsker å redusere kraftig, viser importstatistikken at norsk landbruk blir stadig mer utkonkurrert av importvarer på hjemmebane.

Les: Norge importerte mer ost og andre landbruksvarer i 2013

- Vi må sørge for å omstille oss og skape mer konkurransekraft. Men norske forbrukere etterspør norske varer. Dessuten har vi et konkurransefortrinn ved å ha verdens beste dyre- og plantehelse og dessuten minst bruk av antibiotika, framholder Sylvi Listhaug.

- Er det ikke en risiko med svakere importver at produksjonen blir lagt der hvor det er best klimaforhold og arealer, mens produksjonen blir utkonkurrert i land som Norge, slik klima og natur er her?

- Det kommer garantert til å være norsk produksjon av landbruksvarer i Norge uansett, fordi norske forbrukere ønsker norske varer, sier Listhaug.

Les også: Norsk geografi knuser Høyres håp for landbruket

– Lavere tollvern kan gi mer produksjon

- Det vil aldri vil bli så lave handelsbarrierer mellom landa, at man slutter å produsere mat i et land. Det er snakk om justeringer. I dag er landbruket den mest proteksjonistiske sektoren i verdenshandelen, fortsetter statsråden.

Hun ser da bort fra at en annen næring av interesse for Norge i WTO-forhandlingene, skipsfart, møter atskillig sterkere proteksjonisme. USA har lovfestet forbud mot andre enn amerikanere å drive frakt på verdens største innenlandske skipsfartsmarked, USAs.

- Tror du svekket tollvern vil føre til økt landbruksproduksjon i Norge?

- Ja, altså på noen produksjoner kan det gjøre det. Men vi må se på hva framtida bringer. Det vil være avhengig av hvor langt ned man går med tollen. Det vi vet, er at endringer vil komme, og vi må omstille for å gjøre oss konkurransedyktige.

Les også: - Landbruksmotstandere verre enn Danmark i tollstrid

– Ideen med frihandel er ikke sånn

- Hele ideen med frihandel er at ressursene ikke skal tas i bruk overalt, men at produksjonen skal legges der det tilsynelatende er billigst, sier daglig leder i AgriAnalyse, Christian Anton Smedshaug, til Listhaugs uttalelser.

Smedshaug, som har en doktorgrad i økologi og blant annet har skrevet boka «Kan jordbruket fø verden? Jordbruk og samfunn i det 21. århundre», tror handelsliberaliseringen Listhaug anbefaler, snarere vil redusere klodens kapasitet til landbruksproduksjon.

- Handel har vist seg å ikke øke produksjonen i seg selv, annet enn i de landene med veldig gode naturgitte forutsetninger, for eksempel Brasil, Argentina og Ukraina. Et naboland som Sverige, som har alle muligheter til et stort marked, ser fallende produksjon til tross for full liberalisering internt i EU og tilgang til et marked med 450 millioner mennsker, sier Smedshaug.

- Fordi naturgitte forutsetninger for produksjon varierer i verden, må også virkemiddelbruken ta hensyn til det. Hele ideen med frihandel er at ressursene ikke skal tas i bruk overalt, men at produksjonen skal legges der det tilsynelatende er billigst, sier han.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus