Meny

Hør fuglelydene:

Sjokknedgang av fugl i fjellet

Ser du rypa? Nei, det gjør du ikke, for den er ikke her. Illustrasjonbilde: Colourbox.
Ser du rypa? Nei, det gjør du ikke, for den er ikke her. Illustrasjonbilde: Colourbox.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det har gjennomsnittlig blitt 39 prosent mindre fugl fra 2002 til 2012. Hør fuglene som kan forsvinne.
TOV

De norske observasjonene er samlet inn gjennom et overvåkningsprogram som heter «Program for terrestisk naturovervåkning» (TOV) som i 1990 ble opprettet for å følge med på virkningene luftforrrurensing hadde på naturen.

Siden da har målene endret seg og nå er de:

  • å gi grunnlag for å bedømme langsiktige endringer i naturen
  • å påvise utviklingstendenser og geografiske forskjeller over tid
  • å oppdage effekter av menneskelig påvirkning på økosystemer og artsmangfold på et tidlig tidspunkt
  • å skille menneskeskapte endringer fra naturlige variasjoner

Synes du det har blitt mindre fuglesang i fjellet de siste årene? Da har du rett.

(Hør lydene det har blitt færre av lenger ned i saken.)

9 av 14 fuglearter i løpet av 2000-tallet har hatt en betydelig nedgang. Det viser omfattende overvåking fra Norge, Sverige og Finland.

– Nedgangen på 39 prosent på 11 år er virkelig sjokkerende!

Det sier Aleksi Lehikoinen, forsker ved Det finske naturhistoriske museet ved Universitetet i Helsinki, til ABC Nyheter.

– Vi visste at det hadde vært en nedgang blant de finske fjellfuglene, men jeg forventet ikke at mønsteret skulle være enda mer drastisk i Norge og Sverige, sier han.

Forskere fra Finland, Sverige og Norge har analysert overvåkingsdata fra alle tre landene og resultatet ble nylig publisert i det internasjonale tidsskriftet Journal of Avian Biology.

Flere av fuglene i Norge har blitt mer enn halvert siden 2002. Det gjelder blant annet lirypa, blåstrupen, bjørkefinken og gråsisiken. (Se oversikten lenger nede i saken.)

Verst i Norge

– Den største nedgangen ser vi i Norge, der hele åtte av ti fuglearter har gått tilbake, sier John Atle Kålås fra Norsk institutt for naturforskning.

Han har vært den norske representanten i det skandinaviske forskningssamarbeidet.

– Jeg får telefoner fra folk som går i fjellet og som lenge har ment at det blir mindre fugl. Og dette har rypejegerne sagt lenge, sier han til ABC Nyheter.

Norsk Jeger- og Fiskerforbund melder også på sine nettsider at rypehøsten virkelig var elendig i fjor.

Men nå er det også dokumentert. Hvorfor det skjer er imidlertid forskerne litt mer forsiktig med å slå fast.

Ekstremvær dreper småfuglen

Det godt å nyte sola når rypehøsten er elendig. Foto: Colourbox.Det godt å nyte sola når rypehøsten er elendig. Foto: Colourbox.

– Det er rimelig å anta at det er noe som påvirker dem i hekketiden, altså tiden de er her i de skandinaviske fjellene, sier Kålås til ABC Nyheter.

Han peker både på at det var en grads avvik fra normaltemperaturen, men også at det de siste ti årene har vært mer ustabilt vær.

– Flere tilfeller med uheldige værepisoder i hekketiden kan ha stor påvirking på bestanden. Været har blitt mer uforutsigbart og det gjør det vanskeligere for fuglene å planlegge hekkingen, sier han.

– Hva er et eksempel på en uheldig værepisode?

– Hvis det kommer et snødett i juni skal det ikke mange dagene til med snø før Heipiplerka må gi opp å holde liv i fuglungene, forklarer han og legger til:

– Da må foreldrene prioritere å holde fuglungene varme og kan ikke finne mat. Hvis de er klekket så vil de dø ganske fort.

Her er oversikten over fuglene. Klikk på videoen for å høre fuglelydene:

Heipiplerka - signifikant nedgang


-31 prosent i Norge

-29 prosent i Sverige

-32 prosent i Finland


Lirype - signifikant nedgang

-87 prosent i Norge

-79 prosent i Sverige

-53 prosent i Finland


Blåstrupe - tendens til nedgang

-64 prosent i Norge

-11 prosent i Sverige

+8 prosent i Finland


Rødstjert - stabil bestand

-9 prosent i Norge

+18 prosent i Sverige

+100 prosent i Finland


Rødvingetrost - signifikant nedgang

-48 prosent i Norge

-47 prosent i Sverige

-12 prosent i Finland


Løvsanger - signifikant nedgang

-29 prosent i Norge

-46 prosent i Sverige

-12 prosent i Finland


Bjørkefink - signifikant nedgang

-68 prosent i Norge

-42 prosent i Sverige

-21 prosent i Finland


Gråsisik - signifikant nedgang

-84 prosent i Norge

-51 prosent i Sverige

-52 prosent i Finland


Fjellrype - signifikant nedgang

-68 prosent i Sverige


Heilo - stabil bestand

-12 prosent i Norge

+18 prosent i Sverige

+23 prosent i Finland


Fjelljo - tendens til økning


Steinskvett - tendens til nedgang

-38 prosent i Norge

+3 prosent i Sverige


Lappspurv - signifikant nedgang

-48 prosent i Sverige


Snøspurv - signifikant nedgang

-32 prosent i Sverige


Kan ta seg opp igjen

Men Kålås tror ikke at fjellene nødvendigvis vil tømmes for fulg.

– Mange av fugleartene vi har valgt å overvåke legger mange egg og kan få mange unger i løpet av en sesong. Artene kan dermed ta seg opp igjen, dersom forholdene ligger til rette for det.

Denne indeksen viser nedgangen i bestandene siden 2002:

Det er nedgang både hos fugl som bor i fjellbjørkeskogen og de som bor over skoggrensa.

Her ser du utviklingen i alle tre landene til sammen:

– Bortsett fra å kutte verdens klimagassutslipp, hva kan man gjøre for at fuglebestanden skal kunne hente seg inn igjen?

Hva er fjellet uten fugl? Foto: Colourbox.Hva er fjellet uten fugl? Foto: Colourbox.

– Det vi kan gjøre er å redusere andre typer påvirking på fuglene. Menneskelig aktivitet og begrensing av arealene de har til rådighet er eksempler på andre negative innflytelser som vi kan gjøre noe med, mener Kålås.

Ingen av artene som forskerne har plukket ut er i utgangspunktet rødlistet, fordi de trenger vanlige og tallrike arter for å få gode nok målinger. Men om noen av dem nå kan ende på listen over de truede artene vil ikke Kålås avvise.

– Arbeidet med den oppdaterte rødlista er ikke ferdig før om ett og et halvt år, men det er ikke bare størrelsen på bestanden som har betydning for om de blir lagt til her. Også om nedganen er en trend som man tror vil fortsette vil ha betydning, forklarer han.

Han og de andre forskerne vil uansett fortsette overvåkingen framover.

– Vi ser for oss å oppsummere hvert år for så å publisere tallene, forteller han.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus