Meny

Lov om amnesti for demonstranter vedtatt i Ukraina

Demonstrantene i Kiev vil ikke gi seg før Ukrainas president har skrevet ut nyvalg. Her er en helsearbeider og en vakt som lar seg fotografere ved barrikadene som er satt opp ved området der det tidligere har vært kraftige sammenstøt mellom demonstranter og opprørspoliti. Foto: Thomas Peter / Reuters / NTB scanpix
Demonstrantene i Kiev vil ikke gi seg før Ukrainas president har skrevet ut nyvalg. Her er en helsearbeider og en vakt som lar seg fotografere ved barrikadene som er satt opp ved området der det tidligere har vært kraftige sammenstøt mellom demonstranter og opprørspoliti. Foto: Thomas Peter / Reuters / NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den ukrainske nasjonalforsamlingen har vedtatt en lov som gir amnesti til fengslede demonstranter. Men opposisjonen avsto fra å stemme fordi amnestiet setter flere betingelser.

Myndighetene krever at alle demonstrasjonene i Kiev må opphøre og at demonstrantene må rive barrikadene og forlate offentlige bygninger som de har okkupert før amnestiet blir iverksatt.

Opposisjonen på sin side har krevd at demonstrantene som har blitt fengslet de siste ukene, må løslates uten betingelser. Derfor nektet opposisjonspartiene i nasjonalforsamlingen å delta i voteringen onsdag.

Hundrevis av regimekritiske aktivister har blitt pågrepet av politiet under de omfattende demonstrasjonene i den ukrainske hovedstaden de siste ukene.

Frykter borgerkrig

Før avstemningen onsdag kveld, debatterte nasjonalforsamlingen krisen i landet.

Under debatten sa tidligere president Leonid Kravtsjuk at landet er på randen av borgerkrig, og at hele verden er klar over det.

– Hele verden erkjenner, og Ukraina erkjenner, at landet er på kanten av borgerkrig, sa mannen som var landets første president etter at Ukraina ble uavhengig fra Sovjetunionen i 1991.

– Det er revolusjon. Det er en dramatisk situasjon der vi må opptre med største ansvar, sa han til de folkevalgte.

Representantene besvarte uttalelsen med stående ovasjon, og Kravtsjuk fortsatte med å ta til orde for at det må lages en plan som fører til at konfliktnivået trappes ned.

Krever nyvalg

– Vi må senke konfliktnivået mellom partene og bli enige om en plan som løser konflikten. Vi må jobbe med denne planen skritt for skritt for å lette på konfliktnivået, sa han.

De siste dagene har president Viktor Janukovitsj opphevet en omstridt lov som skulle sette en stopper for de omfattende demonstrasjonene. I tillegg har statsminister Mykola Azarov og hans regjering gått av.

Men opposisjonen er ikke fornøyd og krever nyvalg. Nå er spørsmålet om myndighetene vil gi enda flere innrømmelser.

Ashton i Kiev

Tysklands statsminister Angela Merkel trappet onsdag opp støtten til provestlige demonstrantene ved å si at kravene deres er godt begrunnet og må lyttes til.

– Presset fra demonstrasjonene har ført til seriøse samtaler om nødvendige politiske reformer, sa Merkel da hun redegjorde for regjeringens utenrikspolitikk i nasjonalforsamlingen i Berlin.

EUs utenrikssjef Catherine Ashton oppfordrer til umiddelbar stans i voldsbruken i Kiev. Ashton, som onsdag møtte president Janukovitsj, understreket også hvor viktig det er at opposisjonen og myndighetene får i gang en reell dialog.

Tirsdag kritiserte Russlands president Vladimir Putin utenlandsk innblanding i Ukraina.

Under et toppmøte med EU i Brussel avviste han også at Russland har blandet seg inn i konflikten.

Venter med lån

Putin avventer likevel med å gi flere lån til Ukraina til regjeringssituasjonen i det kriserammede landet er avklart. Putin har tidligere lovet Ukraina et lån på 15 milliarder dollar, rundt 90 milliarder kroner, og en sterkt redusert pris på russisk gass. Men han vil ikke utbetale lånet med det aller første.

– La oss vente til en ny regjering er dannet i Ukraina, sa Putin under et TV-sendt regjeringsmøte i Moskva onsdag.

NATO-kritikk

Mens russerne har kritisert EU for utidig press på ukrainske myndigheter, mener EU at det er Russland som har presset nabolandet til å avstå fra en samarbeidsavtale med EU.

NATOs generalsekretær Anders Fogh Rasmussen gjentok denne kritikken onsdag. Han beklager at avtalen aldri ble signert som planlagt i november og levner ingen tvil om hva han mener er grunnen:

– Årsaken er velkjent: presset som Russland legger på Kiev, sier Fogh Rasmussen i et intervju med den franske avisen Figaro.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus