Insektmiddelet DDT knyttes til Alzheimers sykdom

Stoffet DDT ble brukt mot skadelige insekter i landbruket over hele verden fra slutten av andre verdenskrig frem til 1970-tallet, da det ble forbudt de fleste steder, fordi man så at det kunne skade både miljø og helse.

Stoffet har den egenskap at det brytes ned svært langsomt og dermed blir værende i naturen og kroppen i lang tid.

En ny amerikansk studie viser at pasienter med Alzheimers sykdom hadde mye høyere nivåer av rester etter DDT i kroppen enn det friske mennesker hadde.

Les også: – Alzheimers-pasienter mangler gen som beskytter hjernen

Nesten fire ganger så høye nivåer

Når DDT brytes ned blir den kjemiske forbindelsen DDE værende igjen. I studien hadde 74 av de 86 alzheimerpasientene som deltok, nesten 3,8 ganger så mye DDE i blodet som de 79 deltagerne i kontrollgruppen som ikke hadde Alzheimer. Alzheimerpasientenes gjennomsnittalder var 74 år.

Hos pasientene som hadde en spesiell genvariant som knyttes til økt risiko for å utvikle Alzheimers sykdom (ApoE4), og samtidig hadde høye nivåer av DDE, så forskerne større kognitiv svekkelse enn hos pasientene uten dette risikogenet.

Studier av hjerneceller viste også at DDT og DDE kunne knyttes til høyere nivåer av protein som assosieres med farlig plakk i hjernen, noe som kjennetegner sykdommen.

– Jeg mener disse resultatene demonstrerer at man bør vie mer oppmerksomhet til potensielle miljøfaktorer og deres samspill med genetisk predisposisjon, sier forsker Jason R. Richardson ved Rutgers University i en pressemelding.

Han håper forskningen vil bidra til at man lettere kan identifisere dem som har risiko for å få demenssykdommen, samt tidligere diagnose og bedre hjelp til dem som rammes.

Les også: Nobelprisvinner mener ødelagt hukommelse kan repareres

Fra vidundermiddel til forbud

Doktor Jason R. Richardson ved Rutgers University i USA etterlyser nå mer forskning på andre risikofaktoerer enn gener når det kommer til Alzheimers sykdom. Foto: Rutgers University

På 1940-tallet ble stoffet DDT tatt i bruk mot skadelige insekter i landbruket i hele verden. Til forskjell fra eldre midler var DDT fettløselig. Dermed kunne det trenge gjennom insektenes hud, og inn til nervesystemet slik at insektene ble lammet.

Insektmiddelet ble svært mye brukt, og det ble ikke ansett som helsefarlig for mennesker.

Etter hvert så man at insektene ble motstandsdyktige mot stoffet, som samtidig hopet seg opp i næringskjeden. Dette førte til at blant annet rovfugler som livnærte seg av insektspisende byttedyr, ble utsatt for kraftige bestandsreduksjoner, fordi formeringsevnen deres ble nedsatt.

Det enorme forbruket førte etter hvert til at DDT ble et globalt problem. Man bekymret seg for påvirkningen på miljøet og etter hvert også for påvirkningen på menneskers helse.

På 1970-tallet ble stoffet forbudt i mange land. Norge innførte forbud på de fleste områder i 1970 og totalforbud i 1989, mens USA forbød stoffet i 1972.

Noen land bruker fremdeles DDT for å bekjempe malariamygg, en praksis som Verdens helseorganisasjon støtter.

Les også: – Olivenolje forebygger Alzheimer

– Trenger mer forskning

Alzheimers sykdom utvikler seg langsomt til å begynne med og påvirker mennesker på ulike måter.

Hukommelsestap, forvirring, desorientering og dårlig dømmekraft er noen av symptomene på Alzheimers sykdom.

I hjernen til mennesker med sykdommen forstyrrer proteinplakk og nervecellefloker den ellers velordnede kommunikasjonen og samordningen mellom millioner av nerveceller.

Man vet per i dag ikke sikkert hva som forårsaker Alzheimer, som er den vanligste demenssykdommen, men forskere regner med at både gener, miljø og livsstil kan spille inn, forklarer Jason Richardson.

Likevel peiler det meste av forskningen på dette området seg inn på genetiske sammenhenger.

– Denne studien demonstrerer at det er andre faktorer som kan bidra til Alzheimers sykdom, som må undersøkes og som kan bidra til å finne dem som har risiko for å utvikle Alzheimer.

– Dette er viktig, for når det kommer til å stille diagnose og behandle denne og andre neurodegenerative sykdommer, så er det flere muligheter jo tidligere man stiller diagnosen, sier Richardson i pressemeldingen.

Les også: Fem nye Alzheimers-gener funnet

Doktor Simon Ridley, som er forskningsleder ved organisasjonen Alzheimer's Research UK, mener det er viktig å huske på at DDT har vært forbudt i mange år allerede.

– Selv om denne lille studien antyder at det er en mulig kobling mellom DDT og Alzheimers vet vi ikke om andre faktorer kan forklare disse resultatene, sier han til BBC og understreker at mye mer forskning må til for å bekrefte en eventuell kobling mellom insektmiddelet og sykdommen.