Vil ha tysk innblanding i nord

Både forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) og kulturminister Thorhild Widvey (H) er knyttet til den nesten ukjente stiftelsen. Foto: Google Maps / NTB scanpix
Både forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) og kulturminister Thorhild Widvey (H) er knyttet til den nesten ukjente stiftelsen. Foto: Google Maps / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

To Høyre-statsråder har bidratt til en rapport som sterkt anbefaler at Tyskland involveres i nord før et nytt oljeeventyr starter i Barentshavet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

En rapport ført i pennen av den tidligere Statoil-sjefen Arve Johnsen anbefaler sterkt at Norge aktivt involverer den tyske regjeringen og at tyske selskaper blir med på et felles petroleumsprosjekt i Barentshavet.

Rapporten heter «Norsk/tysk/russisk petroleumsprosjekt i nord» og er skrevet på oppdrag av den norsk-tyske Willy Brandt-stiftelsen.

– Dette er en spennende rapport. Jeg håper den vil føre til noe, og den er nå sendt til norske og tyske myndigheter, sier stiftelsens leder Sverre Myrli som sitter på Stortinget for Arbeiderpartiet.

I rapporten tar Johnsen til orde for at norske, tyske og russiske selskaper bør samarbeide om petroluemsprosjekter langs delelinjen. Han mener et tradisjonelt skille mellom utenriks- og energipolitikk i Norge, bør oppheves.

Les også: Dette er det viktigste for oljebransjen i 2014

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Jo nærmere norsk petroleumsutvikling kommer Russland, jo mer er det behov for å se norsk petroleumspolitikk i sammenheng med norsk utenrikspolitikk», skriver den tidligere Statoil-bossen.

Johnsen mener det er naturlig å involvere Tyskland i nord ettersom utfordringene i dag er mer diplomatiske og politiske, og ikke militære som under den kalde krigen.

To Høyre-statsråder

Det er flere meget innflytelsesrike personer knyttet til denne nesten ukjente stiftelsen som drives fra et kontor hos Utenriksdepartementet (UD).

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) satt i stiftelsens styre helt frem til hun ble statsråd. Dagens kulturminister Thorhild Widvey (H) har vært med i den gruppen som har utarbeidet rapporten under Arve Johnsens ledelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Sverre Myrli forsøker å tone ned stiftelsens halv-offisielle preg:

– Vi skal ikke drive med verken energipolitikk eller utenrikspolitikk, det er det regjeringen som har ansvaret for.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Og det er verken forsvarsministeren eller kulturministeren som skal behandle anbefalningene. Men jeg håper jo at de vil slutte seg til dem, sier han.

Les også: Her er den mest kontroversielle plattformen i Arktis

– Willy Brandt-stiftelsens eneste mål er å styrke de norsk-tyske forbindelsene, og da er energisektoren viktig. Avtalen om delelinjen mellom Norge og Russland i Barentshavet har forsterket behovet.

– Jeg er enig i at jo nærmere delelinja vi kommer, jo mer politikk får vi, sier Sverre Myrli.

Arve Johnsen understreker også at rapporten ikke er skrevet på oppdrag fra norske myndigheter, men han skriver også at han har «holdt uformell kontakt med noen sentrale personer i det norske politiske miljø med sikte på å skape forståelse og støtte».

Stoltenberg og Bahr

I dagens stifteklsesstyre sitter for tiden tidligere energiminister Einar Steensnæs (KrF) sammen med lederen, Sverre Myrli. En erstatter for Eriksen Søreide vil bli valgt på det neste møtet, som etter planen vil finne sted i mars.

Artikkelen fortsetter under annonsen

På stiftelsesmøtet i 2000 deltok også en rekke fremtredende personer: Marit Arnstad, Egon Bahr, Hans Lødrup, Thorvald Stoltenberg, Kristin Clemet, Lothar Späth og Franz Tönnes.

Les også: Slik kan Barentshavet se ut i 2030

Stiftelsen gir også ut Willy Brandt-prisen. I fjor var det Jonas Gahr Støre og den tidligere tyske utenriksministeren Frank-Walter Steinmeier som fikk utmerkelsen.

Stiftelsen forvalter omlag tre millioner kroner, som hovedsakelig stammer fra tyske og norske energiselskaper som E.ON Ruhrgas AG, Verbundnetzgas AG, Wintershall, Statoil og Bayerngas Norge.