Unni Askeland om filmbløffen: – Dette er dødspinlig

Torsdag fikk Unni Askeland beskjeden enhver journalist og dokumentarfilmskaper frykter mest: Hennes intervjuobjekt hadde lurt henne. Foto: NTB scanpix.
Torsdag fikk Unni Askeland beskjeden enhver journalist og dokumentarfilmskaper frykter mest: Hennes intervjuobjekt hadde lurt henne. Foto: NTB scanpix.
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg er ikke flau, men sjokkert. Slik oppsummerer Unni Askeland hvordan det var å oppdage at hennes kunstfilm om Hadelandsdrapene var basert på løgn.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det hele er sterkt beklagelig, og jeg legger meg helt flat. Dette er dødspinlig, sier Askeland til NTB.

Torsdag ble hun vekket med beskjeden enhver journalist og dokumentarfilmskaper frykter mest: Hennes intervjuobjekt hadde lurt henne. Ettertrykkelig. Hele filmen hun hadde laget om en av hovedpersonene bak Hadelandsdrapene, John Charles Hoff, var basert på løgn.

Dermed måtte torsdagens filmpremiere avlyses.

Surrealistisk

I stedet for publikum ble galleriet Fineart torsdag kveld fylt opp av pressefolk som ville høre den fargerike kunstnerens versjon av saken.

– Det har vært en merkelig og surrealistisk dag, sier Askeland, som har jobbet med filmen i snart et år. Den om lag ett kvarter lange filmen skulle være den andre i et større kunstprosjekt, «Fearstory», som består av ti filmer. Handlingen er sentrert rundt Hoff, en av de tre som i 1982 ble dømt for de høyreekstremistiske Hadelandsdrapene året før. Filmen består i hovedsak av et intervju med en mann – som altså gir seg ut for å være Hoff.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Filmvisning om Hadelandsdrapene avlyses etter tabbe

Askeland har allerede bestemt seg for at filmen ikke skal vises i sin nåværende form.

– Sånn som saken står i dag, er det ikke spørsmål engang. Filmen blir ikke vist, slår hun fast.

Bløff aldri i tankene

– Jeg kan jo ikke gjemme meg bort. Det har jeg ingen interesse av, sier Askeland.

– Jeg er veldig lei meg for hva denne saken har påført andre, særlig de pårørende i Hadelandsaken, som nå får alt virvlet opp igjen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvordan greide denne personen å lure deg?

– Når man som kunstner får en sånn historie i fanget, og den som forteller den, vet at han blir filmet og at filmen skal vises offentlig, så er det veldig vanskelig å tro at personen bløffer. Det var aldri i tankene mine, sier Askeland.

Hun er heller ikke alene om ha blitt lurt, påpeker hun.

– Alle som har jobbet med filmen, har trodd på personen, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Intet nederlag

– På lista over ditt livs største tabber, hvor vil du plassere denne?

Askeland tygger litt på spørsmålet.

– I dag er dette en svært beklagelig hendelse, men jeg vet ikke om det er noen tabbe, sier hun. For kunstneren i henne har allerede begynt å leke med tanken om å bruke materialet til å lage en annen film.

– Det kan jo bli en film om en copycat, sier Askeland.

– Jeg ser ikke på dette som et nederlag, ikke kunstnerisk. Jeg går videre og har høstet noen nye erfaringer på veien.