Meny

Tror EU i krise ber om mer norsk støtte

Onsdag starter EU og EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein forhandlingene om neste periode med EØS-midler. Foto: Marko Djurica / Reuters / NTB scanpix.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er naturlig hvis kriserammede EU krever et større EØS-bidrag fra rike Norge, mener forskere. Men Norge mener dagens bidrag er «meget høyt og sjenerøst».

Onsdag startet de formelle forhandlingene om det nye norske EØS-bidraget i Brussel. Pengene skal gå til å utjevne ulikheter innad i Unionen.

Mens EU på åpningsmøtet valgte å legge vekt på økonomisk trøbbel og ledighet, fremhevet Norge størrelsen på dagens norske bidrag, ifølge Norges EU-ambassadør Atle Leikvoll.

– EU-siden hadde en litt videre tilnærming til dette med vekt på økonomisk krise og arbeidsledighet og den type forhold. Vi hadde litt ulik tilnærming, men det får vi finne ut av når vi nå går inn i forhandlinger, sier han til NTB.

– Naturlig krav

EU-forskere mener det er naturlig hvis EU vil ha mer penger fra rike Norge for å bidra til å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller i Unionen.

Les også: Solberg anbefaler ikke EØS til britene

Professor Helene Sjursen sier det nesten vil være rart hvis ikke EU stiller med noen forventninger om økte, norske bidrag, fordi Norge er velstående og har en økonomi som går bra. Hun har ingen tro på at det norske bidraget blir redusert.

– Da vil jeg bli overrasket, nettopp på bakgrunn av den økonomiske krisen og de utfordringene EU står overfor, sier Sjursen ved Arena Senter for Europa-forskning.

Også NUPI-direktør Ulf Sverdrup tror det norske EØS-bidraget blir økt.

– Men det er vanskelig å si hvor mye, sier han.

– EU kommer til å si at gevinstene av bidraget fra Norge er stort, og at den økonomiske krisen har gjort at behovet for å bidra til økonomisk og sosial utjevning er stort, forklarer Sverdrup.

Les også: Jensen fortsetter garanti-kamp i EØS

Åpningsmøte

Ifølge EU-ambassadør Leikvoll ble det ikke lagt fram konkrete tall på åpningsmøtet. Men Norge ser på dagens bidrag som «meget høyt og sjenerøst», påpekte han i sitt innlegg.

– Vi la også vekt på at formålet for denne ordningen er å redusere økonomiske og sosiale ulikheter, og på dette punktet har det vært en positiv utvikling i mottakerlandene, sier han.

– Dessuten la vi vekt på at EU for neste periode på sitt budsjett ikke bruker mer, men mindre penger på samme formål, sier Leikvoll.

Han viser til at EUs bidrag til utjevning av forskjeller går reelt ned med 8 prosent fra perioden 2007– 2013 til perioden 2014– 2020.

Sverdrup fra NUPI forklarer at fordelingen av de norske pengene ikke følger noen fastlagt formel, og at dette er et forhandlingsspørsmål. Han tror for øvrig mekanismen som administrerer pengene blir videreført, og at Norge kan komme til å lykkes med å styrke den tosidige delen av samarbeidet.

Norsk enighet

Både regjering og opposisjonspartier var før forhandlingene klare på at dagens norske bidrag ikke bør økes.

EØS-midlene er formelt sett ingen EØS-kontingent, men etter enighet med EU skal EFTA-landene bidra til å få ned forskjellene i Unionen. Når summen bestemmes i forhandlinger med EU, regner flere den likevel for prisen Norge betaler for adgang til EUs indre marked.

Regjeringen har ikke gått ut med Norges posisjon før forhandlingene. Da statsminister Erna Solberg (H) besøkte Brussel i desember, sa hun at hun «ikke ser behovet for at vi skal øke mer».

Norge koblet som ventet også EØS-bidraget til markedsadgang for fisk.

– Vi understreket at vår vilje til å bidra finansielt, er avhengig av at EU viser vilje til at vi kan få en tilfredsstillende løsning når det gjelder markedsadgang for fisk på EU-markedet, sier Leikvoll.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus