Stoltenberg forsvarer Mongstad-milliardene
Stoltenberg forsvarer Mongstad-milliardene
Arbeidet med månelandingen på Mongstad har kostet syv milliarder kroner. Det er vel anvendte penger, ifølge tidligere statsminister Jens Stoltenberg (Ap).
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta om Mongstad:
- Et fullskala renseanlegg for CO2-utslipp fra oljeraffineriet og varmekraftverket på Mongstad i Nordhordland ble lansert som den rødgrønne regjeringens «månelanding» av daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) i hans nyttårstale i 2007.
- Opprinnelig skulle all gassen renses fra dag én, men tidspunktet ble utsatt flere ganger.
- Første trinn i prosjektet, testanlegget Technology Centre Mongstad (TCM), ble åpnet i mai 2012. Anlegget skal teste ulike metoder for fangst og rensing av CO2 fra oljeraffineriet og varmekraftverket som er i drift på Mongstad.
- Hensikten med testanlegget er å finne billigere og bedre metoder for CO2-fangst slik at teknologien kan brukes for å rense både Mongstad-anleggene og andre anlegg rundt om i verden.
- Planen var at når det var hentet erfaring fra testingen, skulle politikerne bestemme om det skulle bygges et fullskala renseanlegg på Mongstad. Den rødgrønne regjeringen skrinla i september i fjor CO2-rensing på Mongstad, men teknologisenteret TCM blir videreført.
- En anbudskonkurranse om mulighetene for fullskalaanlegg for CO2-håndtering utover Mongstad, ble avlyst av dagens regjering.
Fakta om fangst og lagring av CO2:
- Fangst og lagring av CO2 (Carbon Capture and Storage, CCS,) er en teknologi som fjerner utslipp av klimagassen CO2 fra kraftverk og store industrianlegg. Aktuell både for gass- og kullkraftverk.
- CCS foregår ved at CO2 skilles fra andre gasser og fraktes til et lagringssted. Som regel pumpes klimagassen ned i geologiske strukturer under bakken eller havbunnen.
- Som statsminister omtalte Jens Stoltenberg (Ap) norsk utvikling av CCS-teknologi på Mongstad som «vår månelanding».
- De viktigste utfordringene ved CCS er kostnadene og spørsmålet om hvem som har ansvaret for lagret CO2.
- CCS ved gass- og kullkraftverk fører til høyere kostnader og lavere virkningsgrad. For at teknologien skal være lønnsom, er det nødvendig å sette en pris på CO2-utslipp eller å gi CCS-prosjektene direkte økonomisk støtte. I enkelte tilfeller kan salg av CO2 til såkalt meroljeutvinning sikre lønnsomhet.
– Teknologiutviklingen har vært og er viktig for å få ned de internasjonale klimagassutslippene, sa Stoltenberg under første dag av stortingshøringen om Riksrevisjonens rapport om statens arbeid med CO2-håndtering.
Han beskrev teknologisenteret som verdensledende og Mongstad-prosjektet som nybrottsarbeid, beheftet med usikkerhet og risiko. At arbeidet med et fullskala anlegg for fangst og lagring av CO2 til slutt ble skrinlagt, er noe han beklager, men like fullt forsvarer.
Skrinlagt
Stoltenberg sier fullskalaprosjektet ble skrinlagt fordi kostnadene økte fra om lag fem til nærmere 25 milliarder kroner samtidig som CO2-utslippene ved Mongstad er halvert.
– Ved ferdigstillelsen av budsjettet for 2014 sto vi overfor et veiskille. Nå ville utgiftene i stor grad bli Mongstad-spesifikke. Det vil si ombygging av kraftvarmeverket, transport og injeksjon av CO2. Dette er kostnader som ikke bidrar til teknologiutvikling, sa han.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenAt 1,6 milliarder av de totalt drøye syv milliardene som staten har brukt, gikk til planlegging av fullskalaanlegget, er noe han forsvarer.
– Dette var også teknologiutvikling og teknologikvalifisering, sa Stoltenberg.
Les også: - Stoltenbergs månelanding er en bommert
Skuffet
– Det var fullskalarensing som var drømmen, sa saksordfører Abid Raja (V) da han innledet utspørringen av Stoltenberg. Raja savnet selvransakelse hos den tidligere statsministeren.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Er du ikke litt skuffet? Tar du ikke litt selvkritikk? spurte Raja. Senere i utspørringen kom svaret:
– Det er selvsagt en skuffelse at vi ikke fikk til renseanlegget. Det er ikke bra at den delen av prosjektet ikke ble gjennomført, men det var bra at vi stanset før vi brukte mye penger på den delen av prosjektet, gjentok Stoltenberg.
Han medga at det tidvis var skarpe diskusjoner innad i regjeringen om prosjektet burde avsluttes eller ikke.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi drøftet flere ganger om det var riktig å fortsette. Det gjorde vi hvert år, sa Stoltenberg.
Les også: – Borten Moe villedet Stortinget
Forsvarer avtalen
Den kritiserte avtalen med Statoil om å utvikle CO2-anlegget på Mongstad ble så god som det var mulig å få til, mener Stoltenberg. Han viste at Stortinget enstemmig sluttet seg til denne i 2006.
At staten tok det meste av kostnadene og risikoen ved forsinkelser var ikke til å unngå, så lenge avtalen ble gjort med et børsnotert selskap om å utvikle en teknologi som da ikke var kommersielt lønnsom, oppsummerte han.
Høyres medlem i komiteen, Michael Tetzschner, innledet sin utspørring med å spørre Ap-lederen om han hadde lest Riksrevisjonens rapport.
– Ja, det vesentligste i alle fall, sa Stoltenberg.
Les også: Statoil: - Fangst og lagring av CO2 blir ikke kommersiell på minst 20 år
Artikkelen fortsetter under annonsen– Er du da enig i at kostnadskontrollen var for dårlig og at det var for dårlige insentiver for Statoil til å holde kostnadene nede? lød det neste spørsmålet.
– Jeg er enig i at insentivene var for dårlige, vedgikk Stoltenberg, før han altså la til at avtalen likevel ble så god som det var mulig å få til, fordi det her dreide seg om å gjennomføre et politisk ønske som på kort sikt ikke ville gi økonomisk avkastning.
