Ola Borten Moe kritiseres for ha villedet Stortinget om Mongstad-prosjektet. Foto: Cornelius Poppe (NTB scanpix)
– Borten Moe villedet Stortinget
Bellona-leder Frederic Hauge går kraftig ut i forkant av mandagens høring om Mongstad-prosjektet. Han mener at Ola Borten Moe og Terje Riis-Johansen «svindlet» Stortinget da de utsatte Mongstad-prosjektet med påstander om kreftfare.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta om Mongstad:
- Et fullskala renseanlegg for CO2-utslipp fra oljeraffineriet og varmekraftverket på Mongstad i Nordhordland ble lansert som den rødgrønne regjeringens «månelanding» av daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) i hans nyttårstale i 2007.
- Opprinnelig skulle all gassen renses fra dag én, men tidspunktet ble utsatt flere ganger.
- Første trinn i prosjektet, testanlegget Technology Centre Mongstad (TCM), ble åpnet i mai 2012. Anlegget skal teste ulike metoder for fangst og rensing av CO2 fra oljeraffineriet og varmekraftverket som er i drift på Mongstad.
- Hensikten med testanlegget er å finne billigere og bedre metoder for CO2-fangst slik at teknologien kan brukes for å rense både Mongstad-anleggene og andre anlegg rundt om i verden.
- Planen var at når det var hentet erfaring fra testingen, skulle politikerne bestemme om det skulle bygges et fullskala renseanlegg på Mongstad. Den rødgrønne regjeringen skrinla i september i fjor CO2-rensing på Mongstad, men teknologisenteret TCM blir videreført.
- En anbudskonkurranse om mulighetene for fullskalaanlegg for CO2-håndtering utover Mongstad, ble avlyst av dagens regjering.
Fakta om fangst og lagring av CO2:
- Fangst og lagring av CO2 (Carbon Capture and Storage, CCS,) er en teknologi som fjerner utslipp av klimagassen CO2 fra kraftverk og store industrianlegg. Aktuell både for gass- og kullkraftverk.
- CCS foregår ved at CO2 skilles fra andre gasser og fraktes til et lagringssted. Som regel pumpes klimagassen ned i geologiske strukturer under bakken eller havbunnen.
- Som statsminister omtalte Jens Stoltenberg (Ap) norsk utvikling av CCS-teknologi på Mongstad som «vår månelanding».
- De viktigste utfordringene ved CCS er kostnadene og spørsmålet om hvem som har ansvaret for lagret CO2.
- CCS ved gass- og kullkraftverk fører til høyere kostnader og lavere virkningsgrad. For at teknologien skal være lønnsom, er det nødvendig å sette en pris på CO2-utslipp eller å gi CCS-prosjektene direkte økonomisk støtte. I enkelte tilfeller kan salg av CO2 til såkalt meroljeutvinning sikre lønnsomhet.
Fire tidligere olje- og energiministre vil møte til høringen som Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité åpner mandag. Det er Odd Roger Enoksen, Åslaug Haga, Terje Riis Johansen og Ola Borten Moe. Særlig de to siste får sa hatten passer av Frederic Hauge, som til Dagbladet beskriver Riis-Johansen og Borten Moes oppførsel som «angst-pushing».
– Villedet
– De rødgrønne villedet Stortinget om Mongstad-prosjektet. Det groveste er at olje- og energidepartementet begrunnet utsettelse av prosjektet til 2016 med at Amin er kreftfremkallende. Det skjedde uten at statens fagetater ble hørt. Å bruke kreftfare som en begrunnelse for utsettelse er ren svindel, sier Hauge til avisen.
Han mener Riis-Johansen unngikk å imøtegå påstandene fra Statoil.
– Den dagen Borten Moe tiltrådte felte regjeringen dommen og fattet vedtak om utsettelse, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenAvviser
Ola Borten Moe tar kritikken fra Hauge med knusende ro:
– Når historien om Mongstad skal skrives kommer konklusjonen ikke til å være at staten har hørt for lite på Frederic Hauge, sier han.
Også Riis-Johansen avviser kritikken.
– Stortinget fikk den til enhver tid beste informasjonen vi hadde, sier han.
Utsira
Overfor Stavanger Aftenblad etterlyser Hauge også en gjennomgang av saken om elektrifisering av Utsirahøyden. Han krever at nåværende olje- og energiminister Tord Lien (Frp) umiddelbart må gi innsyn i beslutningsgrunnlaget.
– Vi har alltid spurt om vi kunne få tallene fra Mongstad-prosjektet, men det har vi aldri fått. I elektrifiseringssaken er det også et voldsomt spill. Jeg synes det minner om masterplanen på Mongstad, der det ble lagt fram tall som ingen har vist oss etterpå, sier Bellona-lederen.
