Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Borreliose er en sykdom som skyldes infeksjon med bakterien Borrelia burgdorferi , som overføres til mennesker ved flåttbitt. Sykdommen kalles også Lymes sykdom.
De aller fleste flåttbitt fører ikke til sykdom. Det er store lokale variasjoner når det gjelder andelen av flått som inneholder smitte.
Blant dem som utvikler sykdom, er det vanlig å beskrive tilstanden i tre ulike ytringsformer:
Fra 2-30 dager etter et flåttbitt (som ikke alltid har blitt oppdaget!) ses et typisk, ringformet, svakt rødt utslett som brer seg utover fra bittstedet. Dette kalles erytema migrans - eller vandrende rødt utslett.
Dersom bakterien i tidlig fase spres med blodet til andre deler av kroppen enn kun til huden, kalles det tidlig generell, eller tidlig utbredt sykdom. Dette skjer vanligvis 4-8, eventuelt helt opptil 12 uker etter flåttbittet. Mange har da hatt erytema migrans på forhånd.
Stadium tre kan opptre måneder til år etter smitten hos personer som ikke har fått behandling med antibiotikum i stadium 1 eller stadium 2. Dette stadiet kan vise seg ved et utslett på oversiden av armer eller ben - det ses en blå/rød misfarging og huden blir arraktig og tynn. Sykdommen kan også vise seg ved kroniske leddsmerter, eller ved hodepine, konsentrasjonsvansker, eventuelt lammelser og svekket følsomhet.
(Kilde: NHI.no)
I Sverige anbefales 10-14 dager med antibiotikabehandling ved flåttsykdommen borreliose.
I desember publiserte kunnskapssenteret for helsevesenet i Sverige (SBU) en rapport der de har gjennomgått tilgjengelig kunnskap for å undersøke om det er mer effektivt å behandle borreliose med antibiotika over lengre tid enn dette.
Kunnskapssenteret konkluderer:
Les også: – Ny metode kan avsløre borrelia-bakterier i blodet
Randi Eikeland, nevrolog og forsker på flåttbårne sykdommer ved Sørlandet sykehus, mener den svenske rapporten bekrefter det de visste fra før, men som SBU etterlyser hun mer forskning på feltet.
– Vi trenger mer forskning både på diagnostikk og behandling. Selv om vi etter hvert vet ganske mye om borreliose, er det fremdeles kunnskapshull, sier Eikeland til Dagens Medisin.
Hun forteller at det man derimot har dokumentasjon på er at langvarig behandling med antibiotika kan gi alvorlige konsekvenser både for samfunnet, i form av resistente bakterier, og for pasientene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– For pasienter er det påvist bivirkninger som diaré, allergiske reaksjoner, hodeverk og mer alvorlige komplikasjoner som ødeleggelse av røde blodlegemer, blødninger i mage- og tarmkanal, samt lever- og gallepåvirkning. Det er også påvist et par dødsfall, sier Eikeland til Dagens Medisin.
En lignende gjennomgang ble også gjort i Norge i 2013 da de nye behandlingsretningslinjene for borreliose ble laget.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Internasjonal protest mot flåttbitt-behandling
DEMONSTRERTE: I oktober i fjor krevde pasienter og pårørende bedre diagnostikk og behandling av borreliose i en demonstrasjon foran Stortinget. Foto: Vegard Grøtt (NTB scanpix)
I september i fjor ble legen Rolf Luneng, som drev Norsk Borreliose Senter i Oslo, fratatt sin autorisasjon av Helsetilsynet. Kort tid etter ble senteret stengt.
Årsaken for at autorisasjonen ble trukket tilbake var blant annet utstrakt utskrivning av antibiotika til pasienter Luneng hadde diagnostisert med kronisk borreliose.
I mai i fjor demonstrerte pasienter som er blitt syke av flåttbitt og deres pårørende foran Stortinget og krevde bedre diagnostikk, behandling og økt oppmerksomhet rundt borreliose.
