Svensk kunnskapssenter etterlyser mer forskning:

Ikke bevist at lang antibiotikakur hjelper ved borreliose

– KUNNSKAPSHULL: – Vi trenger mer forskning både på diagnostikk og behandling. Selv om vi etter hvert vet ganske mye om borreliose, er det fremdeles kunnskapshull, sier Randi Eikeland, nevrolog og forsker på flåttbarne sykdommer ved Sørlandet sykehus. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
– KUNNSKAPSHULL: – Vi trenger mer forskning både på diagnostikk og behandling. Selv om vi etter hvert vet ganske mye om borreliose, er det fremdeles kunnskapshull, sier Randi Eikeland, nevrolog og forsker på flåttbarne sykdommer ved Sørlandet sykehus. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Det finnes ikke dokumentasjon på nytten av langvarig behandling med antibiotika etter flåttbitt, men det er en betydelig risiko for alvorlige komplikasjoner, konkluderer svensk rapport.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mer om borreliose:

Borreliose er en sykdom som skyldes infeksjon med bakterien Borrelia burgdorferi , som overføres til mennesker ved flåttbitt. Sykdommen kalles også Lymes sykdom.

De aller fleste flåttbitt fører ikke til sykdom. Det er store lokale variasjoner når det gjelder andelen av flått som inneholder smitte.

Blant dem som utvikler sykdom, er det vanlig å beskrive tilstanden i tre ulike ytringsformer:

Stadium 1 - tidlig lokalisert infeksjon

Fra 2-30 dager etter et flåttbitt (som ikke alltid har blitt oppdaget!) ses et typisk, ringformet, svakt rødt utslett som brer seg utover fra bittstedet. Dette kalles erytema migrans - eller vandrende rødt utslett.

Stadium 2 - tidlig utbredt sykdom

Dersom bakterien i tidlig fase spres med blodet til andre deler av kroppen enn kun til huden, kalles det tidlig generell, eller tidlig utbredt sykdom. Dette skjer vanligvis 4-8, eventuelt helt opptil 12 uker etter flåttbittet. Mange har da hatt erytema migrans på forhånd.

Stadium 3 - sen utbredt sykdom

Stadium tre kan opptre måneder til år etter smitten hos personer som ikke har fått behandling med antibiotikum i stadium 1 eller stadium 2. Dette stadiet kan vise seg ved et utslett på oversiden av armer eller ben - det ses en blå/rød misfarging og huden blir arraktig og tynn. Sykdommen kan også vise seg ved kroniske leddsmerter, eller ved hodepine, konsentrasjonsvansker, eventuelt lammelser og svekket følsomhet.

(Kilde: NHI.no)

I Sverige anbefales 10-14 dager med antibiotikabehandling ved flåttsykdommen borreliose.

I desember publiserte kunnskapssenteret for helsevesenet i Sverige (SBU) en rapport der de har gjennomgått tilgjengelig kunnskap for å undersøke om det er mer effektivt å behandle borreliose med antibiotika over lengre tid enn dette.

Kunnskapssenteret konkluderer:

  • Det er behov for bedre forskning om riktig behandlingstid. Nytte og risiko må sammenlignes i grundige studier. I dag går det ikke an å avgjøre om antibiotika i mer enn 10-14 dager forbedrer behandlingresultatet for pasienter med erytema migrans (ringformet utslett rundt fåttbittstedet, se faktaboks).
  • Ikke heller ved neuroborreliose, borreliaartritt eller kroniske symptomer etter borreliainfeksjon er det mulig å avgjøre om lengre tids antibiotikabehandling har betydning.
  • Ved lengre tids behandling (mer enn 21 dager) med antibiotika (ceftriaxon) intravenøst finnes en ikke uvesentlig risiko for alvorlige og potensielt livstruende komplikasjoner.
  • Det er viktig at pasienter som etterspør langvarig behandling med antibiotika får saklig informasjon.

Les også: – Ny metode kan avsløre borrelia-bakterier i blodet

– Kunnskapshull

Randi Eikeland, nevrolog og forsker på flåttbårne sykdommer ved Sørlandet sykehus, mener den svenske rapporten bekrefter det de visste fra før, men som SBU etterlyser hun mer forskning på feltet.

– Vi trenger mer forskning både på diagnostikk og behandling. Selv om vi etter hvert vet ganske mye om borreliose, er det fremdeles kunnskapshull, sier Eikeland til Dagens Medisin.

Hun forteller at det man derimot har dokumentasjon på er at langvarig behandling med antibiotika kan gi alvorlige konsekvenser både for samfunnet, i form av resistente bakterier, og for pasientene.

– For pasienter er det påvist bivirkninger som diaré, allergiske reaksjoner, hodeverk og mer alvorlige komplikasjoner som ødeleggelse av røde blodlegemer, blødninger i mage- og tarmkanal, samt lever- og gallepåvirkning. Det er også påvist et par dødsfall, sier Eikeland til Dagens Medisin.

En lignende gjennomgang ble også gjort i Norge i 2013 da de nye behandlingsretningslinjene for borreliose ble laget.

Les også: Internasjonal protest mot flåttbitt-behandling

Demonstrerte for bedre behandling

DEMONSTRERTE: I oktober i fjor krevde pasienter og pårørende bedre diagnostikk og behandling av borreliose i en demonstrasjon foran Stortinget. Foto: Vegard Grøtt (NTB scanpix)DEMONSTRERTE: I oktober i fjor krevde pasienter og pårørende bedre diagnostikk og behandling av borreliose i en demonstrasjon foran Stortinget. Foto: Vegard Grøtt (NTB scanpix)

I september i fjor ble legen Rolf Luneng, som drev Norsk Borreliose Senter i Oslo, fratatt sin autorisasjon av Helsetilsynet. Kort tid etter ble senteret stengt.

Årsaken for at autorisasjonen ble trukket tilbake var blant annet utstrakt utskrivning av antibiotika til pasienter Luneng hadde diagnostisert med kronisk borreliose.

I mai i fjor demonstrerte pasienter som er blitt syke av flåttbitt og deres pårørende foran Stortinget og krevde bedre diagnostikk, behandling og økt oppmerksomhet rundt borreliose.

Les mer: Flåttofrene demonstrerte utenfor Stortinget

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus