Krekar kan havne i Tyskland

Krekar - hvis egentlige navn er Najmuddin Faraj Ahmad - ble i mars 2012 dømt for trusler. Nå skal han avhøres i forbindelse med en tysk terror-etterforskning. Hans advokat, Brynjar Meling, antyder at Norge og Tyskland kan ha blitt enige om at Krekar blir overført til soning i et tysk fengsel. Foto: NTB scanpix
Krekar - hvis egentlige navn er Najmuddin Faraj Ahmad - ble i mars 2012 dømt for trusler. Nå skal han avhøres i forbindelse med en tysk terror-etterforskning. Hans advokat, Brynjar Meling, antyder at Norge og Tyskland kan ha blitt enige om at Krekar blir overført til soning i et tysk fengsel. Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mulla Krekar etterforskes for tiden i Tyskland, og hans advokat tror norske myndigheter gjerne overfører ham dit. – Det ville vært beleilig for norske myndigheter, sier Brynjar Meling.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tyske myndigheter etterforsker for tiden ti personer mistenkt for å ha dannet en terroristorganisasjon.

Nye avhør i Sverige som ABC Nyheter har fått tilgang til, viser at man særlig gransker organisasjonen «Rawt» og finansieringen av nettstedet «Didi Nwe» hvor mulla Krekar er sentral.

Tyskerne mistenker at Krekar er terrorgruppens leder, og skal avhøre ham i Norge fra mandag 31. mars til fredag 4. april.

Strafferamme på ti år

Resultatet kan bli at Krekar stilles for retten i Tyskland. De paragrafene han mistenkes for å ha brutt har en tysk strafferamme på hele ti år.

– Jeg synes hele Tyskland-saken er interessant. For meg - som har gått gjennom det som finnes av dokumenter - fremstår den som en konstruksjon, sier mulla Krekars advokat, Brynjar Meling, til ABC Nyheter.

– Og jeg har tillatt meg å tenke tanken på om dette er en politisk motivert sak, som er etablert i samarbeid mellom landene, for å løse Norge ut av den kattepina vi er i; på hvordan de skal bli kvitt mulla Krekar.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er klart at det ville ha vært beleilig for norske myndigheter hvis han ble utlevert til Tyskland, sier han.

Meling sier at Krekar vil motsette seg en eventuell utleveringsbegjæring fra Tyskland.

Les også: Kompis av mulla Krekar arrestert for terror

Avvises ikke av justisministeren

Justisdepartementet ønsker ikke å kommentere behandlingen av enkeltsaker, og viser til at utlendingsloven angir regler for utvisning både når det gjelder straffbare forhold og hensyn som berører grunnleggende nasjonale interesser.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men når det gjelder Krekar, vil ikke justis- og beredskapsminister Anders Anundsen avvise muligheten til at han kan havne i Tyskland:

– Krekar sitter i fengsel, og der blir han sittende inntil videre. Regjeringen jobber parallelt i flere spor for å sikre at Krekar blir sendt ut så raskt som mulig, sier Anundsen til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Egentlig skulle rettsmøtet med tyske etterforskere ha funnet sted i september i fjor, men det ble da utsatt.

Den gang var Grete Faremo (Ap) justisminister i Norge. Hun avviser Melings antydninger om at det skulle være noe politisk spill.

– Jeg kjenner ikke noe til slike kontakter. Jeg synes teorien virker søkt, sier Faremo, som også avviser at Krekar skal ha vært tema i noen samtaler mellom henne og den tyske statsrådskollegaen før regjeringsskiftet i fjor høst.

Les også: Mulla Krekar nekter samarbeid med PST om DNA-prøve

Dr. Lars Otte leder den tyske undersøkelsen. Han nekter å svare på spørsmål fra ABC Nyheter og viser til presseavdelingen ved det tyske riksadvokatembede.

«Vi kommenterer ikke en pågående etterforskning», svarer Frauke Köhler, assisterende talskvinne ved Der Generalbundesanwalt beim Bundesgerichtshof.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De ti personene som er av interesse for tyske påtalemyndigheter, er alle mistenkte for enten å ha vært med å danne en terroristisk gruppe eller være medlem av en slik.

Dette kan straffes med opp til ti års fengsel, etter de aktuelle paragrafene i tysk straffelov (§§ 129 a og b).

Artikkelen fortsetter under annonsen

Avhører 28-åring utvist fra Norge

De tyske etterforskerne forsøker å finne ut hvordan man finansierer nettstedet Didi Nwe som er viet Krekar. Ill: ABC Nyheter/ www.didinwe.net/ku/De tyske etterforskerne forsøker å finne ut hvordan man finansierer nettstedet Didi Nwe som er viet Krekar. Ill: ABC Nyheter/ www.didinwe.net/ku/

To tyske etterforskere var i fjor høst i Sverige og deltok da i et nytt avhør med en mann som har status som vitne i saken.

Den 28 år gamle mannen fikk i april 2007 avslag på søknad om asyl i Norge, men ble først i februar 2011 utvist til Iran.

Men fra november 2011 har han vært bosatt i Sverige hvor han ble avhørt om sine kontakter med mulla Krekar og andre i nettverket, samt finansiering av organisasjonen «Rawt».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Alle de ti mistenkte er født i Irak. Fem av dem bor i Tyskland, to i Sveits, en i Storbritannia og en i Irak. Og hele gruppen skal altså ledes av Krekar fra Norge, mener tyskerne.

Avhøret fant sted 15. oktober i fjor, og ABC Nyheter har fått høre det 96 minutter lange vitneavhøret.

– Mannen nektet stort sett å svare på spørsmål, lyder oppsummeringen fra Ronnie Jacobsson, som ledet utspørringen av 28-åringen fra svenske påtalemyndigheters side.

Jacobsson starter med mannens deltagelse i et chatrom på Paltalk og spør om han kjenner en rekke personer. Den første han blir spurt om er mulla Krekar:

Han beskrives som «en religiøs lærd» som mange lytter til, og 28-åringen bekrefter å ha møtt Krekar.

– Vi går i moskeen og hører på ham. Og i henhold til Koranen er vi alle brødre, sier han innledningsvis.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Arfan Bhatti advarer Stoltenberg og Norge

Planlegger terrorgruppe

I et tyve sider langt skriv til svenske myndigheter, skriver tyskerne at Krekar siden 2008 har planlagt å danne en «salafistisk-jihadistisk» terrorgruppe, og at man brukte flere tyske dataservere til minst tre internettsider til formålet.

En mener også at man i begynnelsen ikke gir organisasjonen noe navn, og at det skjer for ikke å vekke sikkerhetspolitiets oppmerksomhet på et tidlig tidspunkt.

Didi Nwe, som etterforskerne knytter til Storbritannia, promoteres mulla Krekar. Han er endog avbildet i nettstedets logo, og det skal også finnes et chatrom med lignende navn.

Men når vitnet blir spurt om det, nekter han irritert å svare.

Les også: Mulla Krekar kaster seg inn i valgkampen

De svenske og tyske etterforskerne er svært interessert i 28-åringens befatning med nettstedet, men han sier at han «ikke har hatt tid de siste seks månedene» til å følge med på dette eller andre nettsteder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg vet ingenting om pengeinnsamling, svarer han på spørsmål om Didi Nwe.

Han vil heller ikke bidra til å opplyse om diskusjoner som skal ha pågått i chatrommene, som politiet kan knytte til hans epostadresser.

På slutten av avhøret konsentrerer etterforskerne seg igjen om mulla Krekar, og 28-åringen sier han er klar over at Krekar har vært fengslet siden i mars 2012 etter trusler på nettopp Paltalk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vitnet sier at han ikke visste om Krekar planla å danne en gruppe. Med henvisning til den tyske utredningen sier Ronnie Jacobsson at han skal ha deltatt i et chatrom 11. mars 2012 og blitt presentert av Krekar for de andre deltagerne.

På spørsmål om han husker denne chatten, svarer han etter å ha fått gjentatt spørsmålet flere ganger:

– Jeg vil ikke snakke om noen chatrom. Mine svar kan vise om jeg har deltatt eller ikke, så derfor vil jeg ikke svare.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Men dette er en konkret hendelse på et bestemt tidspunkt?

– Jeg husker ikke en gang når mine barn er født, så hvordan skal jeg huske denne datoen? De er jo født etter det tidspunktet, så hvordan skal jeg kunne huske dette.

– Men husker du innholdet i chatten på denne dagen?

– Det vil jeg ikke svare på.

Etter dette nekter han å svare på ytterligere spørsmål om Krekar og den mulige organisasjonen, og Jacobsson avslutter avhøret fordi vitnet ikke vil besvare relevante spørsmål.

Andre norske bånd

Det er ikke første gang svensk rettsvesen deltar i behandlingen av Krekar. I 2005 ble to menn dømt i Stockholm til seks og syv år for forberedelser til terrorisme. Det var den første internasjonale dommen hvor man klarte å dømme noen for finansiering av terrorisme.

En av mennene, Ali Berzengi, møtte mulla Krekar da han i to-tre år hadde oppholdstillatelse og bodde i Norge med tilnavnet «Askøy-Imamen», før han bosatte seg med familie i Sverige.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Som mulla Krekar er han dømt til utvisning, men situasjonen i Irak gjør det umulig å gjennomføre denne.

I rettssaken mot ham var finansieringen av mulla Krekars gruppe, Ansar al-Islam, sentral, og man brukte også samtaler på Paltalk i bevisførselen.

Etter løslatelsen sa Berzengi til Bergens Tidende at aldri hadde støttet Ansar al-islam, og at han bare hadde hørt mulla Krekar i en moské i Oslo en gang.

Hvis Krekar sendes til Tyskland, så vil det ikke være første gang norske myndigheter gjør noe lignende.

I 1996 ble norsk-palestineren Souhaila Andrawes dømt til ti års fengsel i Tyskland for blant annet flykapring og medvirkning til drap på en flykaptein. Hun ble etter hvert overført til soning i Norge og løslatt i 1999, blant annet på grunn av dårlig helse.