Statoil fortsatt preget av In Aménas-angrepet

De fem nordmennene Tore Bech (58), Thomas Snekkevik (35), Hans M. Bjone (55), Alf Vik (43) og Victor Sneberg (56) var blant de 39 utenlandske gislene som ble drept i det tre dager lange angrepet.

Etter aksjonen trakk Statoil ut alt personell fra driftsanleggene i Algerie, det gjaldt også anleggene i In Salah og Hassi Messaoud i tillegg til In Aménas.

Det har ikke vært større terrorangrep i Sahel-regionen siden i mai i fjor, men risikoen er likevel til stede.

Les også: Statoil-lederne får kritikk

Frivillig tilbake

Hele året som er gått siden terrorangrepet, har Statoil hatt full bemanning ved hovedkontoret i hovedstaden Alger, og siden sensommeren 2013 har selskapet også hatt personell i arbeid i kortere perioder i Hassi Messaoud.

– Men i oktober i fjor ble ansatte sendt tilbake for å jobbe i normal rotasjon ved anlegget i Hassi Messaoud, sier Knut Rostad, pressetalsmann for Statoils virksomhet i utlandet, til NTB.

Rostad understreker at alle som dro ned, reiste frivillig. Hvor mange som reserverte seg mot å dra tilbake til Algerie, vil han ikke kommentere.

Sikkerhet

Rostad forteller at Statoil jobber tett sammen med de andre selskapene som driver i Algerie, blant dem algeriske Sonatrach og britiske BP, for å styrke sikkerheten ved produksjonsanleggene.

– Det dreier seg om både å bedre fysiske sikringstiltak ved anleggene og å styrke dialogen mellom partnerne og myndighetene. Vi har også gått gjennom alle relevante anbefalinger fra granskningsrapporten, som kom i september, sier Rostad, som ikke vil gå i detalj om selve tiltakene.

De Statoil-ansatte som nå er i Algerie, skal blant annet følge med på at sikkerhetstiltak blir iverksatt og gjennomført slik de skal, også ved anleggene i In Saleh og In Aménas.

– Vi har kommet ganske langt i In Saleh, men en oppstart i In Aménas ligger lenger fram i tid. Det er vanskelig å si når vi kan gå tilbake til ordinær operasjon der, sier Rostad.

Les også: Lund: – Ingen så for seg at dette kunne skje

Islamister regrupperer seg

Statoil driver virksomhet i flere urolige land, og Rostad er klar på at terrorangrepet i fjor har endret måten Statoil tenker sikkerhet på.

– Vi foretar risikoanalyser av land og regioner hele tiden. Vi kan ikke la oss diktere av terrorister, men vi kan forholde oss til en verden i endring og innføre sikkerhetstiltak som reduserer risikoen for angrep, sier han.

Det var islamistlederen Mokhtar Belmokhtar og hans menn som sto bak angrepet i In Aménas, angivelig som hevn for Frankrikes militæroperasjon i Mali.

Islamistiske opprørere kontrollerer ikke lenger store territorier nord i Mali, slik de gjorde i fjor. Noen er drept, blant andre en leder for al-Qaida i Mahgreb (AQIM). Noen har gått i skjul blant lokalbefolkningen, andre har tatt seg over grensene til Algerie, Niger og Libya.

– Men mye tyder på at de regrupperer seg i Sezzan-regionen sør i Libya, sier NUPI-forsker Morten Bøås til NTB. Han understreker at islamistene fortsatt har nok av både våpen og penger.

– Det er mulig at kapasiteten til store anslag er noe redusert, men de har ikke gitt opp, sier han.

Må diskutere risiko

Hvorvidt det er klokt av Statoil og andre vestlige selskaper å drive olje- og gassvirksomhet i ustabile og urolige land, vil ikke Bøås uttale seg om.

– Men på generelt grunnlag må norske myndigheter ta stilling til om olje og gass fortsatt skal være like viktig for økonomien vår. Det er ikke mye olje igjen i Nordsjøen. Hvis oljen fortsatt skal smøre den norske velferdsstaten, så må vi ut for å finne mer. Store deler av verdens oljereserver ligger i politisk ustabile områder, og man må akseptere en viss grad av risiko, påpeker Bøås.

Han mener derfor at man i større grad må ha en debatt om samfunnsansvar og risikoanalyse, og hvilket risikonivå man er villig til å akseptere.