– Sharon huskes for massakre og Gaza-retrett

KRIGER: Israels tidligere statsminister Ariel Sharon blir husket både for rollen han spilte som en israelsk kriger og for at han trakk Israel ut av den palestinske Gazastripen. Arkivfoto: David Silvermann / Reuters / NTB scanpix
KRIGER: Israels tidligere statsminister Ariel Sharon blir husket både for rollen han spilte som en israelsk kriger og for at han trakk Israel ut av den palestinske Gazastripen. Arkivfoto: David Silvermann / Reuters / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ariel Sharon vil bli husket for massakren på palestinske flyktninger i Libanon og Israels tilbaketrekking fra Gaza, tror førsteamanuensis Hanne Eggen Røislien.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den tidligere israelske statsministeren, som har ligget i koma siden 4. januar 2006, døde lørdag, 85 år gammel.

Røislien slår fast at Sharon var en kriger som ikke la fingrene imellom i konflikten med palestinerne. Samtidig så også mange israelere på ham som en handlekraftig, sterk og gjennomføringsdyktig politisk leder.

– Det er ganske sterke og forskjellige bilder som kommer fram, sier Røislien til NTB.

– Han sto for en svært hard linje overfor palestinerne og tok ikke i dem med silkehansker. Samtidig savner Israel en skikkelse som Sharon i politikken. Det er et gap på den politiske scenen, og det mangler i dag politikere som har evne og vilje til å gjennomføre, sier hun.

Brutalitet

Ariel Sharon var forsvarsminister i 1982 og hjernen bak Israels invasjon av Libanon dette året. 20.000 mennesker mistet livet i konflikten, og 800 menn, kvinner og barn ble massakrert av kristne falangister i de palestinske flyktningleirene Sabra og Shatila i Beirut. Det skjedde mens israelske soldater voktet inngangene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Massakren er blitt stående som selve symbolet på Sharons brutalitet overfor palestinerne, som garantert ikke vil sørge når mannen med kallenavnet bulldoseren nå er borte. En israelsk gransking fant Sharon «indirekte ansvarlig» for drapene i den libanesiske hovedstaden.

– Sabra og Shatila står som noe av det råeste han var borti. Men det er et generasjonsgap i det israelske samfunnet. Selv om hendelsene i Libanon ofte blir trukket fram av eldre israelere, forbinder yngre israelere ham mer med en sterk leder som evnet å få ting gjort. Hvordan israelere husker Sharon, kommer derfor an på hvem du spør, sier Røislien, som har forsket mye på israelsk politikk.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

De som trodde hans politiske karriere ble lagt i grus av Libanon-krigen, måtte tro om igjen. Sharon forble i regjeringen, ble leder av partiet Likud i 2000 og statsminister året etter. I november 2005 dannet han partiet Kadima, som vant valget i mars året etter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ut av Gazastripen

Selv om han først og fremst huskes som en hauk, slik han også portretterte seg selv i selvbiografien «Warrior» (kriger), vil historien om Ariel Sharon også handle om tilbaketrekkingen fra Gazastripen i 2005.

Området ble okkupert av Israel i 1967, men Gazastripen har i tiårene siden vært tenkt som en vesentlig del av en fremtidig palestinsk stat etter forhandlinger med Israel.

Sharon overrasket alle da han besluttet å trekke israelske soldater og rundt 8.000 israelske bosettere ut av Gazastripen – til store protester fra bosetterne. De siste årene har islamistgruppen Hamas styrt på Gazastripen.

– Det siste Sharon gjorde, var tilbaketrekningen fra Gazastripen. Mens hans kritikere vil si at den var ensidig og ble gjennomført uten noen fremforhandlet avtale, vil mange i Israel si: «Se, han gjorde det», forklarer Røislien, som i dag er tilknyttet det norske Cyberforsvaret på Lillehammer.

Som de fleste andre israelske lederne hadde også Sharon bakgrunn fra militæret. Han tjenestegjorde som general under seksdagerskrigen i 1967 og ble kalt inn fra pensjonisttilværelsen under Yom Kippur-krigen seks år etter.