Undersøkelse:

Funksjonshemmede mindre synlige i norske medier

OMTALES IKKE: Stolthetsparaden som har vært arrangert hvert år siden 2008 i Oslo, er Norges største parade av og med funksjonshemmede. Mediene vier paraden lite oppmerksomhet, sammenlignet med for eksempel den årlige homoparaden. Foto: NTB scanpix
OMTALES IKKE: Stolthetsparaden som har vært arrangert hvert år siden 2008 i Oslo, er Norges største parade av og med funksjonshemmede. Mediene vier paraden lite oppmerksomhet, sammenlignet med for eksempel den årlige homoparaden. Foto: NTB scanpix

I løpet av de 20 siste årene har funksjonshemmede fått mindre oppmerksomhet i norske medier, viser ny undersøkelse fra Høgskolen i Oslo og Akershus. Mest oppmerksomhet har realityserien «Ingen grenser» gitt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mer om undersøkelsen:

Rapporten «Fremstillingen av personer med nedsatt funksjonsevne i mediene» skal være den mest omfattende rapporten på dette feltet noensinne i Norge.

Forskere og studenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus har undersøkt et vidt spekter av medier:

Åtte aviser i tre utvalgte år 1993, 2003 og 1013: Aftenposten, Dagbladet, Dagsavisen og VG, pluss to regionsaviser (Bergens Tidende og Nordlys) og i tillegg en lokalavis fra sør i landet (Telemarksavisa) og en fra Midt-Norge (Trønder-Avisa).

I tillegg har de tatt for seg TV-underholdningsprogram («Ingen grenser»), mediedekningen av Paralympics og Stolthetsparaden (årlig parade for funksjonshemmede).

De har sett på ordbruk og ulike typer fortellinger i mediedekningen, funnet eksempler på artikler som vitner om forståelse for funksjonshemmedes situasjon, og eksempler på stereotypier, samt kartlagt en del mediers uttalte policy vedrørende dekningen av funksjonshemmede og medienes syn på rekruttering til journalistyrket.

Torsdag kom en ny rapport fra Høgskolen i Oslo og Akershus som viser at mennesker med nedsatt funksjonsevne har blitt mindre synlig i mediene.

Forskerne har blant annet tatt for seg åtte norske aviser på tre gitte årstall, 1993, 2003 og 2013. (Se faktaboks.)

Funksjonshemmede er hovedtema i om lag halvparten av de totalt 1331 registrerte oppslagene fra de tre årene. I resten av artiklene er det ofte bare nevnt i «forbifarten» eller på en inkluderende måte.

Rapporten viser at det er en nedgang i dekningen av artikler om personer med nedsatt funksjonsevne fra 1993-2003, mens det har stabilisert seg etter det.

Nedgangen skyldes hovedsakelig at riksavisene har langt mindre dekning i 2013 og 2003, mens de fire regional- og lokalavisene har stabil dekning.

Nyhetsdekningen minker spesielt, mens andelen innsendt stoff, for eksempel leserbrev og kronikker, øker.

Les også: Statsbudsjettet: Funksjonshemmede får 8 millioner

Realityserie ga mest oppmerksomhet

Forskerne har også tatt for seg reality-programmet «Ingen grenser», som hadde bare funksjonshemmede deltagere. I 2012 var serien blant de mest sette på NRK1, med opp mot 1,4 millioner seere.

Programmet er dermed et av de mest fremtredende eksemplene de senere år på omtale av funksjonshemning i media, ifølge rapporten.

Serien gir ifølge forskerne et positivt bilde av funksjonshemmede, men i en spesiell setting.

«Om løsningen på å stille svakere alltid er å ville mer og yte hardere, så vil, i siste instans, et mindretall komme i mål. Hva med de andre?», heter det i rapporten.

Les også: – Synd at inkluderingsprisen blir ekskludert fra Idrettsgallaen

«Evneveik» og «krøpling» nesten utryddet

Rapporten viser også at:

  • Det er svært liten bruk av sterkt nedsettende uttrykk som «evneveik», «åndssvak» eller «krøpling». Enkelte funn viser at de ikke er helt utryddet, og «lenket» eller «bundet» til rullestolen er et bilde som holder seg stabilt.
  • Ingen av nyhetsredaksjonene hadde journalistiske retningslinjer som kun gjaldt personer med nedsatt funksjonsevne.
  • Redaksjonenes dekning av personer med nedsatt funksjonsevne inngikk i den generelle nyhetsdekningen, og ingen ansatte i redaksjonene hadde dette som eget stoffområde.
  • De store mediene virker nølende/skeptiske til å ansette journalister med nedsatt funksjonsevne, og det er liten rekruttering av funksjonshemmede til journalistutdanningene.
  • Arbeidsmulighetene til personer med større fysiske funksjonsnedsettelser ser ut til å være begrenset i nyhetsredaksjonene.
  • Den årlige «Stolthetsparaden», for mennesker med nedsatt funksjonsevne blir stort sett neglisjert av mediene, mens den årlige homoparaden får mer oppmerksomhet.

Les også: Funksjonshemmede kan miste gratisparkering

– Mindre konfliktfylt debatt

Prosjektleder ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) professor Elisabeth Eide tror en av årsakene til usynliggjøringen av personer med nedsatt funksjonsevne kan være at denne gruppen ikke har vært like «flink» til å jobbe opp mot redaksjonene, som andre minoriteter.

– Undersøkelsen tyder også på at den ressurskrevende og oppsøkende journalistikken, saker som gjøres på redaksjonens eget initiativ uten påvirkning fra utenforstående, er svekket, i en bransje preget av fallende inntekter. Det påvirker alle stoffområder, inkludert dekningen av personer med nedsatt funksjonsevne, og man må derfor selge inn «gode» saker til redaksjonene, for å få mediedekning, skriver Eide i rapporten.

Hun mener også konfliktnivået i debatten om rettigheter og diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne, kan sies å være mindre enn i spørsmål som omhandler andre minoriteter.

– Vi kan anta at et lavere konfliktnivå gir mindre dekning: Tydelige konflikter er viktig i all mediedramaturgi, også i nyhetstekster, skriver Eide.

Les også: - Armer og bein er oppskrytt

– Omtale er viktig for å viske ut myter

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) lanserte torsdag rapporten i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Rapporten bringer mye nytt, men den bekrefter også en del tidligere funn og antagelser hos folk som jobber med feltet. Det er viktig at personer med nedsatt funksjonsevne ikke bare fremstilles som «offer» eller «helt», og at mediene unngår å anvende nedverdigende ord og uttrykk i pressen og artikler, sier fungerende avdelingsdirektør ved Bufdir Anna Bjørshol i en pressemelding.

Hun mener det er viktig at personer med nedsatt funksjonsevne blir inkludert i medieverdenen slik at eventuelle myter om hva personer med nedsatt funksjonsevne ikke kan gjøre viskes ut.

– Det er stort sett bedre å ha fokus på hva personer med nedsatt funksjonsevne kan gjøre enn motsatt, sier Bjørshol.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus