Se hva som skylte i land i Østfold

KREPSDYR: Hundrevis av andeskjell fløt i land på Oventangen 31. desember i fjor. Foto: Jan Ingar Båtvik
KREPSDYR: Hundrevis av andeskjell fløt i land på Oventangen 31. desember i fjor. Foto: Jan Ingar Båtvik

Sjeldne krepsdyr vokste på en trosse som ble skylt på land i Råde.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det var 31. desember i fjor krepsdyrene skylte inn på land ved Oventangen i Råde i Østfold.

Oppdagelsen ble gjort av Nille Oven som ikke dro kjensel på de sjeldne krepsdyrene.

– Jeg har gått langs strendene på Oven i mange år og har ikke sett noe lignende. Ute på Oventangen fant jeg en blåse med tauverk som var full av et merkelig dyr. De ligner på skjell, men det viste seg å være andeskjell, en slektning til rur og som ikke formerer seg på norskekysten, forteller Oven til Fredrikstad Blad.

Spiser med fangearmer

Umiddelbart kontaktet hun biolog Jan Ingar Båtvik ved Høyskolen i Østfold for å få konstatert hva som lå sammenslynget på stranda.

KREPSDYR: Nille Oven dro ikke kjensel på de sjeldne krepsdyrene som 31.desmeber hadde skylt inn over en strand på Oven i Råde. Foto: Jan Ingar Båtvik .KREPSDYR: Nille Oven dro ikke kjensel på de sjeldne krepsdyrene som 31.desmeber hadde skylt inn over en strand på Oven i Råde. Foto: Jan Ingar Båtvik .

Til NRK sier Båtvik at han ikke var i tvil om at var er andeskjell:

– Dette er ikke et skjell som førsteinntrykket kan gi inntrykk av, men et krepsdyr som spiser med fangarmer, sier han til kanalen.

Det finnes flere arter av andeskjell, men ifølge biologen dreier det seg om arten som heter lepas anatifera. Hodet kan bli omtrent fem centimeter, mens stilken kan bli opp til 80 centimeter.

– De har et hode som består av fem skall og inne i hode sitter de små fangarmene som dyret vifter med i sjøen for å få tak i plankton. Hodet sitter på en stilk for å komme godt ned i vannet, forklarer Båtvik.

Lever i tropiske havområder

Andeskjellet formerer seg i varmere strøk og fester seg ofte til tauverk og båtskrog og kan dermed bli med rundt omkring. Arten lever vanligvis i tropiske havområder, men har blitt observert så langt nord som Svalbard.

– Hvor blåsen og tauverket stammer fra, er umulig å vite. Dyrene trenger imidlertid varmere vann for å formere seg enn hva våre nære havområder tilbyr. Andeskjellene er hermafroditter, tvekjønnede, og har et planktonisk larvestadium.

– Larvene kan flyte langt nordover før de slår seg ned på ledige tauverk, båtskrog og flytende mærer og som er dårlig eller mangelfullt behandlet med giftige stoffer for å holde påveksten unna, sier Båtvik til Fredrikstad Blad.

I Spania og Portugal regnes andeskjell som en delikatesse.

Personvernpolicy