Vil ha mål for fornybar energi i EU-strategi mot 2030:

Erna Solberg får åtte EU-land mot seg i klimapolitikken

Erna Solberg og den norske regjeringen får Tyskland, Danmark og seks andre EU-land mot seg i klima- og energipolitikken. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix.
Erna Solberg og den norske regjeringen får Tyskland, Danmark og seks andre EU-land mot seg i klima- og energipolitikken. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix.

Tyskland, Danmark og seks andre EU-land krever at EU fastsetter mål for fornybar energi i sin klima- og energistrategi mot 2030. Den norske regjeringen oppfordrer EU til det motsatte.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

EU må fastsette et mål for hvor mye av energien som skal være fornybar i EUs strategi for klima- og energipolitikk mot 2030.

Det krever regjeringene i Belgia, Danmark, Frankrike, Irland, Italia, Portugal, Tyskland og Østerrike i et brev til EUs klimakommissær Connie Hedegaard og energikommissær Günther Öttinger, datert lille julaften.

De griper dermed inn i en til dels hissig klima-debatt i Norge før jul.

SV, KrF, Venstre og miljøbevegelsen mislikte at Solberg-regjeringen i sitt innspill til EUs klima- og energistrategi rådet dem til kun å fastsette ett mål: Nemlig hvor mye klimautslippene skal ned i 2030.

Les også: - Sats videre på klimakvoter, dere!

– Mål for fornybar energi avgjørende

EU-kommisjonen går i sin innstilling inn for å fortsette med et tredelt mål: Hvor mye man skal kutte i klimautslipp og øke fornybarandelen av energi og effektivisere energiebruken, slik målet er fram til 2020.

Dette har møtt motstand, og Norge markerer seg altså mot EU-kommisjonens, og blant annet Tysklands, syn i saken.

«Vi ønsker å understreke betydningen av et mål for fornybar energi i 2030-rammeverket.», skriver den tyske energiministeren Sigmar Gabriel og hans sju kolleger i brevet, som er offentliggjort av Greenpeace Europe.

«Et mål for fornybar energi er avgjørende for å skape forutsigbarheten som kan sikre kostnadseffektive investeringer i energisystemer som vil styrke det indre markedet for energi.», fortsetter de (ABC Nyheters oversettelse).

– Det viktigste er klimautslippene

- Jeg skjønner statsministeren ikke ser fordelene med tre mål, men et fornybarmål er et avgjørende mål for den store fornybarsatsingen som Tyskland nå går gjennom. Uten denne typen konkrete mål overlates mer av ansvaret for å kutte utslipp til et kvotesystem som i dag ikke fungerer. Så hvorfor? spurte SV-leder Audun Lysbakken da han utfordret statsminister Erna Solberg (H) i Stortingets spørretime 18. desember.

- Jeg mener at hele klimapolitikken er forankret i ett spørsmål, og det bør være hovedmålet, nemlig å få ned utslippene, svarte statsministeren.

- Det har faktisk litt liten verdi å nå de to andre målene hvis vi ikke når det viktigste, nemlig at utslippene går ned, slo Erna Solberg fast.

Venstre: – Klimakvoter ikke nok

Erna Solberg påberopte seg bred støtte til sitt syn i Stortingets Europautvalg, noe Venstres Sveinung Rotevatn protesterte på:

- Det kan ikke jeg huske. Både fra Venstre, SV og Kristelig Folkeparti flagget vi tydelig at vi bør ha flere mål, sa Rotevatn i spørretimen før jul.

- Er det en ting de siste åra har vist oss, er det hvor avgjørende det er å jobbe på flere fronter enn klimakvotemarkedet, ikke minst for å utviklge teknologi når det gjelder fornybre investeringer, sa Venstre-politikeren.

- Nettopp det at klimakvotemarkedet ikke har fungert godt nok når det har vært en lavkonjunktur, er vel grunnen til at EU-kommisjonen fornuftig nok har foreslått at de skal ha flere mål, sa Sveinung Rotevatn.


Personvernpolicy