Varsler flere varme vintre

Klimaforsker Eystein Jansen setter den varme og våte vinteren i sammenheng med klimaendringene. Mandag holdt han foredrag for FNs nye klimautsending Jens Stoltenberg.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ap-lederen reiser senere i uken til New York for å legge strategien for FNs klimaarbeid i årene som kommer. Oppladningen la han til Meteorologisk institutt, der han fikk faglige innspill fra noen av landets fremste klimaforskere.

Se også video øverst i artikkelen.

– Vi har veldig kompetente kunnskapsmiljøer i Norge. De ønsker jeg å samarbeide med i arbeidet som jeg nå tar fatt på, sier Stoltenberg til NTB.

Forskningsleder Eystein Jansen ved Bjerknessenteret i Bergen mener det er sannsynlig at forekomsten av ekstremvær og våte vintre i lavlandet kan tilskrives et klima i endring.

– Vi må nok belage oss på at de milde vintrene kommer oftere enn tidligere. Det gir grunn til bekymring, sier professoren og klimaforskeren.

Les også: Nå skal det dokumenteres om en bolig har «gode solforhold»

– Det haster

Stoltenberg klarte selv å finne fram til snø og skiføre på Mylla i Nordmarka helgen, men på Blindern mandag var det lite som minnet om januar.

– Det er ikke mulig å forklare en enkelt mild vinter med klimaendringer, men vi må være forberedt på at det blir flere milde vintre og ekstreme værsituasjoner i framtiden, sier han.

BESØK: Klimautsending Jens Stoltenberg (t.h.) hilser på Anton Eliassen direktør ved Meterologiske Institutt (MET) på Blindern under hans besøk mandag formiddag. Foto: Berit Roald / NTB scanpixBESØK: Klimautsending Jens Stoltenberg (t.h.) hilser på Anton Eliassen direktør ved Meterologiske Institutt (MET) på Blindern under hans besøk mandag formiddag. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

– Vi har hatt unormalt vær også tidligere. Men på grunn av klimaendringene vil det bli mer normalt at det er unormalt. Vi vil få mer nedbør, mer ekstremvær og flere stormer. Havnivået stiger, isen smelter og temperaturen øker. Det vil endre klimaet også i vår del av verden, fortsetter Stoltenberg.

Klimaforskerne mener vinduet for handling er i ferd med å stenge. Stoltenberg er enig.

– Det er fortsatt mulig å nå målet om utslippsreduksjoner som sikrer at temperaturen i gjennomsnitt ikke øker med mer enn 2 grader. Men det haster, sier han.

Les også: Rekordkulde på vei i USA

Plan

Stoltenberg reiser onsdag til New York som en av FNs to spesialutsendinger for klima. De to påfølgende dagene skal han og Ghanas tidligere president John Kufuor legge en plan for arbeidet sitt, sammen med en rekke FN-topper.

– Vi må bekjempe fattigdom, få opp den økonomiske veksten og samtidig redusere utslippene av klimagasser. Vi kan ikke velge enten vekst eller miljø. Vi må få til begge deler. Det er den store utfordringen, sier han.

Stoltenberg sier arbeidet i FN-regi bare delvis vil konsentrere seg om arbeidet med en forpliktende, internasjonal klimaavtale.

– Vi skal også jobbe mot enkeltland, ta for oss ulike grupper av land og sektorer, samt utvikle karbonmarkeder, sier han.

I Norge har den tidligere statsministeren blitt kritisert for sin standhaftige tro på klimakvoter og en internasjonal avtale. Den kritikken tar han ikke innover seg.

– De store internasjonale klimaforhandlingene er helt avgjørende, men samtidig er det viktig å understreke at hvert enkelt land gjennomfører tiltak på egen hånd. Det er ingen motsetning mellom dette, sier han.

Les også: Hundretalls uværskader i julen

Mongstad-smell

Arbeidet som spesialutsending for FN, er noe Stoltenberg påtar seg i tillegg til å være leder og parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet.

Politiske meningsmotstandere finner det paradoksalt at Stoltenberg skal bli verdens klimasjef når han ikke har vært villig til å bremse oljetakten betydelig her hjemme.

– Norge har en solid klimaposisjon i verden, men vi har også truffet betydelige tiltak hjemme. For eksempel styrket vi kollektivtrafikken kraftig, sørget for lavere utslipp fra biltrafikken og satte av 50 milliarder kroner til klimafond, sier han.

Senere denne måneden må FNs nye klimautsending møte til kontrollhøring i Stortinget og svare på spørsmål om den havarerte månelandingen på Mongstad. Det ser Stoltenberg fram til, bedyrer han.

– Vi lyktes med å få på plass noe veldig viktig – verdens største teknologisenter for å utvikle karbonfangst. At det ikke ble noe av fullskalaanlegget, er noe alle beklager.

Personvernpolicy